Arkiv for2015

Svar til Utdanningsforbundet

18. august 2015 av John Olve Johnsen

av Anne Solstad, 2. kandidat Gran Bygdeliste

Utdanningsforbundet i Gran, Lunner og Jevnaker stilte i leserinnlegg 12.08, noen konkrete spørsmål til partiene om skolepolitikk. Det brukes ord som fagre ord og løfter, noen som kan oppfattes både positivt og negativt. Vi i Gran Bygdeliste er opptatt av at velgerne skal ta oss på alvor, vi skal ha klare mål og føre en politikk som er ansvarlig og realistisk. Vi ønsker ikke å gi fagre ord og løfter som blir bare det. Vi ønsker at velgerne skal kunne stole på oss, også i kommende valgperioder og da er det viktig for oss at fagre ord og løfter er til for å bli gjennomført.

Vi skal ha gode og passelig store barnehager spredt i kommunen, slik at flest mulig kan få barnehageplass i sitt nærmiljø. Gran Bygdeliste vil ikke sentralisere barnehagene ytterligere. Vi vil bruke penger på vedlikehold, ikke på nedleggelse, sammenslåing og unødvendige nybygg.

Det samme gjelder barneskolene. De gode grendeskolene i Gran er en styrke for lokalsamfunnene og for kommunen som helhet.

Våre svar:
1. Hvordan vil partiet sikre bedre lærertetthet i barnehagen?
Vi vil jobbe for å bedre rammevilkårene i barnehagen og vil støtte en bemanningsnorm som sørger for nok voksne som gir barna trygghet, omsorg, utvikling og læring i barnehagen

2. Kan partiet love at det ikke går inn for å kutte, men heller øke budsjettene i de fire neste årene?
Barnehagene i Gran har blitt drevet godt etter budsjett i mange år og vi ønsker i utgangspunktet ikke å kutte noe i barnehage i kommende periode. Om budsjetter kan økes eller ikke er helt avgjørende på kommuneøkonomien generelt og må sees i sammenheng. Vi ønsker å prioritere barn og unge og derav også budsjett til barnehage, men å love noe her blir som utdanningsforbundet skisserer «bare» fagre ord og løfter. Vi ønsker å øke, fremfor å kutte.

3. Kan partiet love at det ikke går inn for å kutte, men heller øke skolebudsjettet de neste fire årene?
Vi ønsker ikke å kutte i skolebudsjettet i kommende periode. Vi vil bruke penger på innholdet i skolen, og ikke på ytterligere nye skolebygninger. Vi vil styrke de gode skolene våre, og gi lærere og skoleledere mulighet til etterutdanning etter egne ønsker, noe som vil komme elevene til gode.

4. Hvordan vil partiet redusere omfanget av byråkrati og rapporteringskrav, slik at lærere i barnehage og skole kan få lov til å være lærer?
Vi vil ikke skjære ned på antall lærere for å få budsjettet i balanse og dermed ikke øke presset på den enkelte lærer ytterligere. Vi vil også se på kommunens egne lokale rapporteringskrav. Det viktigste er at elevene ivaretas og at mobbing, skoleutvikling og ivaretakelse alle elever uansett behov er gode og mulige. Vi mener rapportering og kartlegging er viktig for å se eleven helhetlig og at elevundersøkelse og nasjonale prøver er viktige redskaper i kvalitetsutviklingen.

5. Hvordan vil partiet helt konkret prioritere kvalitet i undervisningen?
Vi vil styrke de gode skolene våre, og gi lærere og skoleledere mulighet til etterutdanning etter egne ønsker, noe som vil komme elevene til gode. Vi vil ikke skjære ned på antall lærere for å få budsjettet i balanse. Vi skal sette klare mål for kvaliteten i skolen. Vi vil bruke penger på innholdet i skolen og færre elever pr lærer.

6. Hva vil partiet gjøre for å hindre frafall i den videregående skolen her i fylket?
Vi vil prioritere videreutdanning og kompetanseheving av rådgivere på ungdomsskolene i kommunen slik at elevene kan få riktig veiledning i veivalg videre og riktig hjelp til egen utvikling og sikre gode overgangsrutiner til VGS. Vi vil legge til rette for et tettere og mer forpliktende tverrfaglig samarbeid mellom yrkesveiledere, NAV og næringslivet.

Gran Bygdeliste mener at vilje og gjennomføringsevne må stå i samsvar og da må ordene og løftene også stå i samsvar. Ved å svare på spørsmålene ønsker at velgerne skal se at Gran Bygdeliste fører en ærlig, demokratisk og framtidsrettet skolepolitikk til beste for barn og unge i Gran i dag og for framtiden.

Takk til Utdanningsforbundet som stilte spørsmålene.

Gran Ap og samarbeidet

12. august 2015 av John Olve Johnsen

apsam — Klikk på bildet for å lese innlegget i avisa Hadeland den 12.08.2015 fra Gran Aps ordførerkandidat, Randi Eek Thorsen.

av Øyvind Kvernvold Myhre, 5. kandidat Gran Bygdeliste

«Vi trenger politikere som vil noe og som ser betydningen av bredt samarbeid for å få det til», skriver Randi Eek Thorsen, Gran Ap. (OA 11.08; «Hadeland» 12.08.) Du verden for en samarbeidsvilje! I det følgende vil jeg se på hvordan denne samarbeidsviljen har vist seg i to svært viktige saker:

Ny versjon av Kommuneplanens samfunnsdel er nylig sluttbehandlet i kommunestyret. Den nye versjonen var i sin helhet utarbeidet av administrasjonen, og utgjorde en kraftig kursendring sammenliknet med den gamle. Den nye versjonen er sterkt preget av ønsker om regulering, restriksjoner, store enheter og sentralisering. Bygdelista la fram endringsforslag til 26 hovedpunkter og ca 40 underpunkter. Administrasjonens forslag ble vedtatt av Ap, SP, SV og Venstre, uten endringsforslag fra noen av disse partiene. Ap & Co kom oss ikke i møte på ett eneste punkt; ikke en gang når det gjaldt kosmetisk forbedring av titler. 12 representanter stemte mot hele planen.

Ny versjon av arealplanen er sendt ut på høring. Høringsversjonen var i sin helhet utarbeidet av administrasjonen. Den er sterkt preget av restriksjoner, reduserte tomtestørrelser, reduserte muligheter til å få fradelt tomter, mer påtvungen fortetting og sentralisering. Bygdelista la fram endringsforslag til 11 hovedpunkter og 18 underpunkter. Administrasjonens forslag ble vedtatt i sin helhet av Ap, SP, SV og Venstre, uten endringsforslag. Ap & Co kom oss ikke i møte på ett eneste punkt; ikke en gang når det gjaldt å la folk få vite hvilke «estetiske kriterier» som blir brukt når byggesøknader avslås av «estetiske grunner». 12 representanter stemte mot hele planen.

Det er tydelig at Gran Ap i hvert fall dyrker et bredt samarbeid med administrasjonen før sakene kommer til kommunestyret. Derimot er det så som så med samarbeidsviljen overfor sånne som oss hvis man klarer å presse sakene igjennom med et knapt flertall.

Når Gran Bygdeliste kommer tilbake i flertallsposisjon, vil vi arbeide for gode samarbeidsløsninger både til høgre og til venstre. Vi vil også samarbeide med befolkningen her i Gran, ved faktisk å lytte til folks stemmer i høringer og folkemøter! Men det kan nok tenkes at vi ikke vil sitte like tett og intimt innpå administrasjonen: Politikken skal utformes av politikere i åpne møter, ikke på bakrommet sammen med administrasjonen.

Hvor godt er 40%?

10. august 2015 av John Olve Johnsen

av Hanne Magnussen, 3. kandidat Gran Bygdeliste

Anniken Huitfeldt, leder i Arbeiderpartiets kvinnenettverk, besøkte Gran mandag 3.august og vi kunne tirsdag 4. august lese i Avisa Hadeland at hun hadde latt seg bli inspirert av besøket. En av sakene hun var blitt inspirert av er NAV Hadelands pilotprosjekt IPS (Individual Placement and Support),som skal hjelpe personer med psykiske utfordringer ut i jobb. Leder av NAV Hadeland, Tone Elisabeth Andersen, orienterte statsråden angående prosjektet og viste til at 40 prosent av deltakerne kommer i jobb. Hun informerte også om at prosjektet utgår neste år, men at metoden adopteres i et prosjekt med fremmedspråklige kvinner, et prosjekt de har fått penger til fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet.

Den overordnede filosofien bak IPS er troen på at alle mennesker med en alvorlig psykisk lidelse kan ha en vanlig jobb, forutsatt at man finner riktig type jobb og arbeidsmiljø. Forutsetningen for å bli med på prosjektet er at deltakerene selv er motivert for jobb til tross for moderate eller alvorlige psykiske helseutfordringer. Samtlige deltakere har behandling parallelt med jobb og blir fulgt opp av jobbspesialister på ubegrenset tid og individuelt tilpasset av både arbeidstager og arbeidsgiver.

Jeg mener tanken bak prosjektet er flott og ikke minst gir et sårt tiltrengt tilbud til en gruppe mennesker med store behov for støtte og hjelp med å få muligheten til å fungere, og ikke minst stå i en jobb over tid.

I Gran er vi i en særstilling når det gjelder næringslivets positivitet i henhold til å ta samfunnsansvar, dette engasjementet gjelder også dette. Dette engasjementet og positiviteten er noe vi må ta vare på og behandle med stor respekt! Jeg mener det finnes et større potensiale enn 40 % ut i jobb, enten nå det er denne gruppen eller andre grupper som faller ut eller ikke kommer inn i det ordinære arbeidsmarkedet.

Skal vi lykkes med en større prosentandel ut i jobb mener jeg at tidlig innsats, (med det mener jeg før personer må oppsøke NAV) må få et større fokus en det har pr. i dag.

En meget positiv satsning med tanke på dette er utviklingsarbeidet ”NAV-veiledere i videregående skoler”, som har som mål å forebygge frafall fra videregående opplæring ved å gi ungdommene en helhetlig og tett individuell oppfølging basert på ungdommenes behov. Dette er en satsing som jeg har stor tro på samt at vi får utnyttet den gode og brede kompetansen som Hadeland Videregående Skole og NAV Hadeland har opparbeidet seg.

Gran Bygdeliste ønsker å bidra til et åpent og ærlig tverrfaglig samarbeid med næringsliv, ungdomskolene, NAV og videregående skole, for å satse på yrkesrådgivning og sette inn så tidlig innsats som mulig for dem det måtte gjelde.

40 % er en god start!

Anbefalt tilleggsinformasjon:

Artikkel hos NAV om IPS – Individuell Jobbstøtte

Frustrasjon – kommunikasjon i helse og omsorg

7. august 2015 av John Olve Johnsen

av Hanne Magnussen, 3. kandidat Gran Bygdeliste

I avisen Hadeland onsdag 5.august kunne vi lese om frustrerte ansatte ved Skjervum helse- og omsorgssenter angående deres bekymring for reduksjon av antall pleiere på natt. Jeg har lest brevet som er sendt politikere i kommunen fra NSF (Norsk Sykepleierforbund) og takker for deres nødvendige engasjement!

I samme avis kunne vi lese at helse- og omsorgssjef Tone Reidem synes det er prisverdig at de ansatte engasjerer seg og at dette ikke er et grep hun er mest stolt av, men mener det er nødvendig for å gi mulighet til andre viktige prioriteringer.

Ansatte i helse og omsorg har nå ved flere anledninger tatt ansvar og varslet om kritikkverdige forhold innen dette området i Gran kommune. Den røde tråden gjennom disse varslingene har vært manglende kommunikasjon mellom ansatte og ledelsen. Rådmann og helse- og omsorgssjefen la seg langflat og beklaget til ansatte i saken angående bruk av tvang og makt overfor personer med psykisk utviklingshemming. Da er det med uro og bekymring at vi nok en gang får presentert en sak angående manglende kommunikasjon og ansvar mellom ansatte og ledelsen i helse og omsorg.

At det faglige bør styrkes innen helse og omsorg støtter jeg helse- og omsorgsjefen i, men at dette skal gå utover kvaliteten i tjenesten er for meg ubegripelig. Styrking av det faglige er nettopp for at kvaliteten av tjenesten skal styrkes og ikke minst kvalitetssikres, etter min mening.

Reidem mener at der brukes fremdeles mye penger på helse og omsorg i Gran kommune sett opp mot sammenlignbare kommuner. Hun mener der er potensiale til innsparinger, ”det gjelder å identifisere hva som er godt nok, og jobbe smartere uten å gå på akkord med ivaretakelsen av pasientene” sier hun.

Det å kutte på nattevaktstillinger er etter min mening å gå på akkord med ivaretakelse av pasientene og ikke minst er dette et negativt innspill i henhold til det psykososiale arbeidsmiljøet.

At der er potensiale til innsparinger og rom for faglig styrke støtter jeg Reidem i, og jeg er helt overbevist om at den støtten vil hun også finne hos sine ansatte. Skal hun lykkes med dette bør første prioritering være en åpen og ærlig kommunikasjon med ansatte og da spesielt med ansatte som utøver daglige helse- og omsorgstjenester.

Jeg er, som Sykepleierforbundet, usikker på hvilken innsikt den enkelte politikere har i henhold til arbeidshverdagen til de ansatte. Det jeg er sikker på er at skal vedtak fattes er politikere helt av hengig av en ærlig og åpen kommunikasjon fra alle involverte i saker som er til behandling, eller som er ønsket behandlet.

Kommunen vår er stor nok

6. august 2015 av John Olve Johnsen

av Øyvind Kvernvold Myhre

Gran Bygdeliste har gått inn for rådgivende folkeavstemming om kommunesammenslåing så lenge vi har eksistert. Vi har lovet at uansett hva resultatet blir, så vil vi følge velgernes råd. Derfor har vi to ganger fremmet forslag om slik avstemming. Begge gangene ble vi nedstemt av storkoalisjonen, Arbeiderpartiet og Høyre. Men etterhvert er det blitt politisk opportunt å gå inn for avstemming; derfor vedtok et enstemmig kommunestyre at det skal holdes rådgivende folkeavstemming sammen med kommunevalget.

Men storkoalisjonen fikk bare med seg Venstre og FrP på vedtaket om å anbefale velgerne å stemme JA. Altså: Kommunestyret ber om et råd fra velgerne, og gir samtidig velgerne råd om hva dette rådet bør gå ut på! Bygdelista, SP og SV stemte mot denne finurlige formen for rådspørring.

Bygdelista har ikke tatt stilling for eller mot sammenslåing. Det finnes nok både tilhengere og motstandere blant oss, og en del usikre. Men vi ønsker en grundig debatt om denne saken før avstemminga, og i den debatten kan hver av oss delta på fritt grunnlag.

Mange av oss har likevel en sunn skepsis mot iherdig dytting og påvirkning fra øvrigheta. Jo mer iherdig det dyttes, jo mer skeptiske blir vi, så lenge øvrigheta ikke klarer å gi oss noen god grunn til at vi skal gå dit vi blir dyttet. Denne skepsisen har vi med oss fra tidligere rådgivende folkavstemminger: I ettertid har det jo vist seg at velgerne var mer forutseende enn hele den politiske, byråkratiske og økonomiske eliten. Det kan radt vise seg å være tilfellet nå også.

Som gruppeleder i Bygdelista satt jeg i styringsgruppa til samarbeidsprosjektet «Ny kommune». I dette prosjektet fikk Gran og Lunner kommuner laget utredninger om forskjellige problemstillinger knyttet til mulig kommunesammenslåing: Tjenesteyting, samfunnsutvikling, demografi, økonomi, demokrati. Det kom fram mye interessant statistikk som vil gi nyttig grunnlag for politiske diskusjoner, uavhengig av om kommunene blir slått sammen. Men utredningene har ikke gitt oss klare og utvetydige argumenter for å slå sammen kommunene. I stedet har vi fått mange ulne vurderinger og antakelser; det vil si synsing: «Ved en totalvurdering finner vi at…» Og uten unntak konkluderer vurderingene med at kommunene bør slås sammen.

Vi visste jo at det ville bli konklusjonen. Prosjektet fulgte et vegkart fra Sanners departement, der poenget var å finne argumenter for sammenslåing. Og for å være sikre på at vi fant alle argumentene hadde departementet listet dem opp på forhånd. Med mild, men bestemt hånd ble vi ledet mot den konklusjonen statsråden ville ha av prosjektleder og rådgivere. Jeg fikk gehør for at motforestillinger også skulle utredes, og satte opp ei smørbrødliste over sånne betenkeligheter. Disse ble drøftet i skolestilform. I hvert tilfelle ble utredernes konklusjon at motforestillingene var reelle, men at de ble mer enn oppveid av fordelene.

Den som holder pennen har makta. Utrederne var folk fra de to kommunenes administrasjoner, og utredningene ble ført i pennen av positivt innstilte rådgivere. Den utvidete arbeidsgruppa var forsterket med to ordførere som åpenbart hadde bestemt seg på forhånd, men lot som om de ikke hadde det. Der satt det også to varaordførere som – trur jeg – var genuint usikre på hva de skulle ende opp med. Og som representanter for «opposisjonen» satt det to politikere som i lang tid har argumentert høgt og tydelig for kommunesammenslåing.

Men de avgjørende argumentene kom aldri. Det ble gjentatt i hver utredning at en sammenslått kommune ville bli mer «robust». Den ville også bli mer demokratisk, fordi det ville bli færre og flinkere politikere, og fordi de to kommunene ville slippe å samarbeide om barnevern og kulturskole. Og administrasjonen ville bli mer effektiv.

En større kommune ville også tiltrekke seg flere kompetente medarbeidere. Dette argumentet er sikkert reelt: En større organisasjon gir flere muligheter for en administrativ karriere, fordi den har flere lederstillinger og et høgere hierarki. Å ha vært kommunalsjef i Nittedal lyser nok klarere på CVen enn å ha vært kommunalsjef i Etnedal. Posten som ordfører eller varaordfører i en storkommune gir også et mye bedre springbrett for ambisiøse lokalpolitikere. Men for folk på golvet – læreren, sjukepleieren, hjelpepeieren – spiller mulighetene til lederkarrierer ingen rolle, for de har ikke tenkt seg den vegen. Tvert imot frykter mange at jo høgere pyramiden blir, jo vanskeligere blir det å bli hørt helt på toppen, der de viktige beslutningene blir tatt.

Følgende motforestillinger ble drøftet fordi jeg ba om det, men bare overflatisk: Større avstand mellom politikere og velgere. Større avstand til rådhuset for mange ansatte. Større avstand til rådhuset for mange innbyggere. Vanskeligere å finne fram til «rette vedkommende» i en større organisasjon. Mindre nærket mellom saksbehandlere og innbyggere. Dårligere lokalkunnskap hos mange beslutningsfattere. Og noen til.

Når det ikke viste seg mulig å få fram bedre og mer (jeg kan ikke dy meg!) robuste argumenter for sammenslåing enn dem vi har hørt i lang tid på forhånd, så sier jeg nei. Da trur jeg at stordriftsulempene overgår eventuelle fordeler. Det er en kjensgjerning at når en organisasjon blir større, så vokser byråkratiet mer enn antall ansatte. Tegn en organisasjonspyramide, så skjønner du hvorfor det er slik! Men pengesekken blir ikke større fordi om det blir flere ledere. Dermed må det skjæres ned på golvplanet, der tjenestene skal utføres. Derfor bør en organisasjon være stor nok til å dekke alle sine viktige oppgaver, men heller ikke større. Blir kommunen større, kan vi få flere høvdinger og færre indianere. Gode ledere er helt nødvendige hvis en organisasjon skal fungere. Men kommunen eksisterer for innbyggerne, ikke for å sikre karrieremulighetene til folk som vil bli ledere.

Derfor kommer jeg til å stemme NEI til sammenslåing. Og tenker du som jeg, så gjør du det samme. Når saken kommer til kommunestyret etter valget, så kommer jeg til å stemme slik du har bedt meg. Hvis du sørger for at jeg sitter i kommunestyret, da.

Stemmekluss i Gran – Gran Bygdeliste ikke på valglista

3. august 2015 av John Olve Johnsen

av Willy Westhagen, ordførerkandidat for Gran Bygdeliste

f-stemmeseddel2015-2 — Klikk på bildet for å se forstørrelse

På fredag (31. juni) fikk jeg henvendelse fra tre opprørte velgere som hadde vært for å forhåndsstemme, men fant ikke Gran Bygdeliste som et alternativ på valglista.

Derimot kan du krysse av ved flere partier som ikke stiller til valg i Gran, som: Tverrpolitisk Folkevalgte, Piratpartiet, Det liberale Folkepartiet, Norges kommunistiske parti og Kristen Samlingsparti m.fl.

Skal man stemme på Gran Bygdeliste, må man krysse av på et åpent felt og sjøl skrive inn partinavnet (Felt 20.).

Dette er ille – direkte udemokratisk – når velgere på stemmelista ikke finner partiet de vil stemme på, eller blir forledet til å stemme feil!

Helt siden 1. juli har de mest ivrige hatt anledning til å forhåndsstemme til høstens kommune- og fylkestingsvalg. Hvor mange som har tidligstemt til nå vites ikke, men det er fare for at Bygdelsita har mistet flere aktuelle stemmer.

Dette er svært problematisk på flere måter:

Det kan bryte med prinsippet om hemmelig valg når folk eksempelvis må spørre personalt om hva man gjør for å stemme på Gran Bygdeliste.
Når man sjøl må skrive inn navnet på partiet, så kan håndskrifta røpe deg.
Vi blir på ingen måte likestilt med de andre partiene, når vi ikke er nevnt på stemmelista.
Det blir kort og godt vanskelig å stemme på oss.

Gran Bygdeliste forventer nå at de valgansvarlige i kommunen tar grep øyeblikkelig.

Til velgere som skal forhåndsstemme: Vær oppmerksom på forholdene nevnt ovenfor.

Godt valg!

Gran kommune svarer

Ovenstående tekst av Willy Westhagen ble også sendt som epost til Gran kommune og fungerende rådmann Gaute Øvrebotten svarer slik i dag 3. august:

Siden hele valgadministrasjon p.t. har ferie, svarer jeg som fungerende rådmann, og da på grunnlag av tilgjengelig informasjon.

Forhåndstemmegivningen starter mandag 10. august. Da vil de offisielle stemmesedlene også foreligge (se valgloven § 7-1).

Nå pågår det som kalles tidligstemmegivning: https://www.regjeringen.no/no/portal/valg/slik-stemmer-du/forhandsstemme/id457114/ (se også valgloven § 8-1 (4): Velgere som oppholder seg innenriks, unntatt på Svalbard og Jan Mayen, og som ikke kan avgi stemme i perioden for forhåndsstemmegivning eller på valgtinget, kan henvende seg til kommunen og avgi stemme fra 1. juli og frem til forhåndsstemmegivningen starter 10. august i valgåret.).

I samsvar med regelverket, og på samme måte som ved alle valg etter at tidligstemmegivning ble innført, benyttes departementets generelle stemmeseddel nå ved tidligstemmegivningen. (Valghåndboken s 47, under pkt. 10.1.2 Tilrettelegging, fremgangsmåte, valgmateriell og manntall: Dersom stemmesedler med kandidatnavn ikke er klare til tidligstemmegivningen, benyttes departementets generelle stemmeseddel med punktskrift.)

Vi har i dag slått opp oversikt inne i stemmeavlukket over hvilke partier som stiller til valg ved kommunestyrevalget 2015. Dette er beklageligvis blitt uteglemt. På oppslaget som henger ut denne uka, står også følgende informasjon (som delvis repeterer det som står klart og tydelig nederst på den generelle stemmeseddelen):

Offisielle stemmesedler med kandidater skal etter valgloven foreligge til ordinær forhåndsstemmegivning starter mandag 10. august. (Se valgloven § 7-1.Trykking av stemmesedler.) Inntil da benyttes departementets generelle stemmeseddel (med punktskrift). Merk at denne lista kun har med nasjonalt registrerte partier. Derfor mangler Gran Bygdeliste på lista. Ønsker du å stemme på Gran Bygdeliste, sett kryss for liste 20 og skriv Gran Bygdeliste på linja til høyre for krysset.

Fortløpende registrering av stemmegivninger starter først ved ordinær forhåndsstemmegivning. Stemmeseddelkonvolutter til kommunestyrevalget (og til fylkestingsvalget og folkeavstemmingen) i Gran legges rett i forseglet valgurne for tidligstemmegivning. Disse stemmegivningene registreres i valgsystemet 10. august. Vi har ikke oversikt over mottatte tidligstemmegivninger før etter at de er registrert.

Vennlig hilsen
Gaute Øvrebotten
prosjektsjef

Statsråden, ordføreren og loven

25. juli 2015 av John Olve Johnsen

Av Øyvind Kvernvold Myhre, gruppeleder, Gran Bygdeliste

Statsråd Sanner synes ikke det er lovstridig at de avgående kommunestyrene i Gran og Lunner vedtar å slå seg sammen til et felles kommunestyre, uten å vente på et nyvalg. «Hensynet til smidige prosesser i forbindelse med kommunesammenslåing tilsier at de formelle kravene ikke bør være mer omfattende enn nødvendig,» sier han, ifølge Avisa Hadeland den 24. juli.

Oppslag i Avisa Hadeland den 24. juli 2015. Klikk på bildet for å lese artikkelen (åpner i ny fane).

Det er uklart hvorfor statsråden synes det er mer smidig å ha to kommunestyrer på to år – herav ett sjølutnevnt og ett valgt – enn å ha ett kommunestyre som er valgt. Dessuten er det ganske pussig å se at både statsråden og avgående ordfører Lehre synes det er unødvendig å følge loven som gjelder ved kommunesammenslåing når man foretar kommunesammenslåing. Det er ikke opp til statsråder eller ordførere å sette gjeldende lov ut av kraft sånn uten videre.

Jussprofessor Jan Fredrik Bernt skriver i sin vurdering av loven:

«Slik jeg leser denne bestemmelsen, forutsetter den i første setning at det skal holdes nyvalg i den sammenslåtte kommunen året før sammenslåingen trer i kraft. … Og valg av kommunestyre må da skje etter reglene i Vallova om dette.»

Kongen (dvs. Statsråden) har, under presist definerte betingelser, mulighet til å gjøre avvik fra gjeldende regler. Om dette skriver Bernt:

«Etter min mening dekker disse unntakene ikke oppnevning etter avtale eller vedtak av fellesnevnden, verken av nytt kommunestyre eller av formannskap og andre folkevalgte organer som skal velges av kommunestyret. Dette er brudd på grunnleggende prinsipper for hvordan disse organene skal sammensettes. … Hvis jeg har rett, vil dette kunne medføre at alle vedtak truffet av disse kommunale organene blir ugyldige fordi de ikke er truffet av et lovlig valgt organ. – Men dette bør i alle fall avklares så raskt som mulig ved at saken forelegges Justisdepartementets lovavdeling til vurdering av om denne type vedtak om avvik fra lovens regler er lovlig og forfatningsmessig.»

Avklaring fra Justisdepartementets lovavdeling har vi ikke fått. At statsråden har kommet med en politisk vurdering utgjør ikke en lovlighetskontroll.

Nå har det foregått mye rart i denne prosessen her i Gran og Lunner, og dette vedtaket føyer seg inn i rekka. Det er en av mange grunner til at jeg kommer til å stemme mot sammenslåing i folkeavstemminga. De andre grunnene kommer jeg tilbake til seinere.

Uansett hvordan hver enkelt av oss stemmer ved folkeavstemminga til høsten, kommer Bygdelistas representanter til å følge det rådet som flertallet gir oss. Fortsatt god sommer!

Lunner + Gran: Bygdelista ber om lovlighetskontroll

16. juli 2015 av John Olve Johnsen

Gran Bygdelistes kommunestyregruppe har sendt et brev til kommunestyret i Gran med kopi Fylkesmannen i Oppland, der gruppa ber om lovlighetskontroll av deler av intensjonsavtalen mellom Lunner og Gran om sammenslåing av de to kommunene.

Bygdelistas representanter viser til punktet som sier at kommunestyrene som blir valgt ved ordinært lokalvalg høsten 2015, blir utnevnt til «interrimstyre» i den nye kommunen, som foreslås etablert fra 1.1. 2017.

Intensjonsavtalen foreslår videre at ekstraordinært valg på kommunestyre i den nye kommunen skal finne sted i september 2017.

Bygdelista mener at loven krever at valget må være holdt før kommunesammenslåingen gjennomføres. Det vil si at kommunesammenslåingen først kan finne sted etter valget i september 2017.

Her ser du brevet:

Til: Kommunestyret i Gran v/ ordfører Knut Lehre
Kopi: Fylkesmannen i Oppland

Fra: Kommunestyregruppa i Gran Bygdeliste

Dato: 14.07.2015

Lovlighetskontroll av vedtak

I sitt møte 18.06.2015 vedtok kommunestyret i Gran en intensjonsavtale om sammenslåing med Lunner til den nye «Hadeland kommune». I vedtaket står det også at intensjonsavtalen oppdateres med bl a følgende momenter:

Hadeland kommune etableres fra 1. 1. 2017.

Det gjennomføres ekstraordinært kommunestyrevalg i 2017, sammen med stortingsvalget.

I overgangsfasen fra 1. 1. 2017 til nytt kommunestyre konstitueres etter valg i 2017 skal nytt kommunestyre bestå av 52 medlemmer.

Av intensjonsavtalen framgår det at disse 52 medlemmene skal være de 27 representantene i Gran kommunestyre, pluss de 25 representantene i Lunner kommunestyre.

Kommunestyrene i de kommunene som legges ned skal altså utpeke et midlertidig kommunestyre i den nye kommunen, nemlig seg sjøl! Men i Inndelingslova står det (paragraf 27):

Når det er gjennomført val til kommunestyre eller fylkesting i løpet av september månad året før ei samanslåing eller deling som nemnt i § 3 andre ledd bokstav b, blir sett i verk, skal det nyvalte kommunestyret eller fylkestinget kallast saman til konstituerande møte innan utgangen av oktober månad. Leiaren av fellesnemnda kallar saman og leier møtet inntil ny ordførar er valt. Elles gjeld reglane i kommunelova § 17 nr. 1 til 3 om konstituerande møte o.a. i kommunestyre og fylkesting.
Funksjonsperioden for kommunestyra og fylkestinga i dei kommunane og fylkeskommunane som skal slåast saman, varer inntil tidspunktet for iverksetjing av samanslåinga eller delinga som nemnt i § 3 andre ledd bokstav b. Deira ansvar og fullmakter er likevel avgrensa til det som er nødvendig for å avslutte verksemda i dei eksisterande einingane.

I alle eksempler på sammenslåing som vi finner på nettet har dette vært forstått og praktisert slik at det holdes valg på kommunestyre til den nye kommunen, og deretter etableres den nye kommunen med et nyvalgt kommunestyre. Vi finner ingen eksempler på at kommunestyrene i de nedlagte kommunene utpeker et kommunestyre til den nye kommunen – det være seg sjøl eller andre! Å velge et kommunestyre er alltid forbeholdt velgerne.

Ved valget i høst blir velgerne bedt om å velge kommunestyrerepresentanter til de eksisterende kommunene, og bare det. Velgerne i Gran og Lunner har ingen mulighet til å velge representanter til en mulig framtidig Hadeland kommune! Mange velgere i Gran og Lunner ville helt sikkert stemme annerledes i høstens valg hvis de kunne velge fritt mellom kandidater og valglister fra begge kommuner. Men det kan de ikke: Velgerne i Gran må velge valglister og kandidater fra Gran kommune. Det samme for Lunner. Derfor er det en konstruksjon å slå sammen de to kommunestyrene, og si at nå kan de være kommunestyre for hele Hadeland kommune. Vi kan ikke vite om denne konstruksjonen reflekterer velgernes ønsker for den nye kommunen, og da beveger vi oss i uryddig og udemokratisk terreng.

I den vedtatte konstruksjonen vil dessuten hver representant fra Gran representere ca 500 innbyggere, mens hver representant fra Lunner vil representere ca 280 innbyggere! Altså et klart demokratisk misforhold.

I samme lov står det riktignok også i paragraf 17:

Kongen kan gi nærmare reglar for å sikre gjennomføring av vedtak om grenseendring etter denne lova.

Når det blir rekna som nødvendig for å gjennomføre vedtak om grenseendring, kan Kongen dessutan gjere unntak frå gjeldande reglar i lov eller forskrift. Unntak frå lov må knyttast til følgjande forhold:

a) reglar om lovpålagde organ i stat, fylkeskommune eller kommune

b) reglar om lovfesta fristar, saksbehandlingsreglar o.a.

c) reglar om forhold og vilkår for arbeidstakarar i stat, fylkeskommune eller kommune

d) reglar om fristar og vilkår for å krevje inn eigedomsskatt.

Men ingen sånne spesielle forhold foreligger når det gjelder Gran og Lunner. Overgangen blir akkurat like lett (eller like vanskelig) enten den skjer 1. januar 2017 eller 1. januar 2018! Det har heller ikke vært gitt noen grunn til at vanlig praksis skal fravikes. Hvis opplegget som beskrives i den vedtatte intensjonsavtalen følges, kan alle vedtak fattet fra januar 2017 til oktober 2017 være ugyldige, fordi de fattes av et ulovlig «valgt» – det vil si utpekt – kommunestyre.

Den lovlige måten å gjennomføre eventuell kommunesammenslåing på er å følge vanlig praksis, slik vår representant foreslo i Styringsgruppa for prosjektet «Ny kommune»: Valg til det nye kommunestyret i september 2017, konstituering i oktober 2017, og etablering av ny kommune i årsskiftet 2017/2018. Det vil også være i tråd med grunnleggende demokratiske prinsipper.

Representanter for Gran Bygdeliste i kommunestyret:

Øyvind Kvernvold Myhre
Willy Westhagen
Atle Liaklev
Roger Nyhus
Anne Solstad