kommunesammenslåing

Er du i tvil? Stem nei!

8. september 2015 av John Olve Johnsen

av Øyvind Kvernvold Myhre, Gran Bygdeliste

Du har kanskje satt deg inn i alle JA-argumentene fra Høyre, Venstre & Co. Du har muligens pløyd igjennom alle dokumentene fra prosjektet «Ny kommune» også. Du er NESTEN blitt overbevist om at Gran og Lunner bør bli en kommune – men fortsatt kjenner du en ørliten tvil.

Da bør du også vurdere de argumentene som du IKKE får høre fra Høyre, Venstre & Co, og som det ikke står noenting om i dokumentene fra «Ny kommune». Her er noen av dem:

Det er ikke slik at organisasjoner alltid blir mer effektive jo større de blir. Det finnes noe som heter stordriftsulemper: Jo større en organisasjon blir, jo mer komplisert blir den. Det blir flere ledernivåer, flere møter som tar tid bort fra arbeidet, lengre beslutningsvei. For eksempel: Sjukehjemmene på Skjervum og Marka kan drives helt uavhengig av et nytt sjukehjem på Harestua. Men hvis vi skal ha en felles Pleie- og Omsorgstjeneste som driver sjukehjem, omsorgsboliger og hjemmetjenester fra Varpet til Bjoneroa, så blir organisasjonen mer kompleks enn i dag. Dyrere, mer uoversiktlig og mer tungrodd.
Lokaldemokrati skal være nærdemokrati, ikke fjerndemokrati. I en større kommune med færre folkevalgte blir det større avstand fra den enkelte velger til de folkevalgte. Færre velgere kjenner sine egne tillitsvalgte, og den enkelte tillitsvalgte har dårligere kjennskap til lokale forhold.
Sammenslåingsprosjektet er et sentraliseringsprosjekt. I intensjonsavtalen som ble vedtatt av begge kommunestyrene står det at «Gran sentrum» skal være kommunesenter. Et kommunesenter betyr et sted der ordføreren og administrasjonen har kontorene sine, der publikum kan møte saksbehandlere, der det finns lokaler for kommunestyret og andre politiske organer, kantine for de ansatte – og så videre. Med andre ord: Et rådhus. Å bygge et nytt rådhus i Vassenden kommer til å koste noen hundre millioner. Renter og avdrag går på bekostning av ansatte i pleie og omsorg, skole og barnehager, barnevern – tjenester som er hardt rammet av nedskjæringer allerede. Og vi har hele to rådhus fra før!
Hvis kommunegrensene absolutt skal endres, så er det ikke gitt at å slå sammen Gran og Lunner er det mest naturlige. For eksempel kan det hende at en del av Lunner ønsker å orientere seg sørover, mens en annen del ønsker å orientere seg nordover. Men i det forrykende hastverket med å få slått sammen kommunene er ikke andre løsninger blitt vurdert i det hele tatt.
I innbyggerundersøkelser kommer alltid de små og mellomstore kommunene best ut: På kommunebarometeret for 2015, der alle tjenester er regnet med og justert for kommunens inntekt, ble Oppdal (6850 innbyggere) beste kommune. Gloppen (5800) ble nest best. Høylandet (1300) ble tredje best. Oslo (650.000) ble nr. 212. – Og i Dagbladets undersøkelse av eldreomsorgen ble Øyer (5100) best, mens Oslo havnet under gjennomsnittet. Kan det være at Oslo trenger større og mer «robuste» fagmiljøer? – Men kommunens viktigste oppgave er jo ikke å skaffe seg store fagmiljøer. Det er å levere tjenester som innbyggerne er tilfreds med, og den jobben gjør små og mellomstore kommuner BEDRE enn de største!

Flere argumenter kunne vært nevnt, men da ville også dette innlegget blitt for langt. Vær sikker på at hvis du sier NEI denne gangen, så brenner du ingen bruer: Hvis sammenslåing er en så god ide som noen vil ha det til, så kommer saken opp igjen. Kanskje på en mer balansert måte også, og med mer robuste argumenter, for å tjuvlåne tilhengernes yndlingsuttrykk. Altså: Er du i tvil? Stem NEI.

Etterrettelighet, Straume?

4. september 2015 av John Olve Johnsen

av Øyvind Kvernvold Myhre, Gran Bygdeliste

Edvin Straume beskylder meg for uetterrettelighet i Avisa Hadelands debattspalte den 2.september. På vanlig norsk betyr det at han sier at jeg juger. Da bør han jo være etterrettelig i sine anklager. Det er han ikke.

Han prøver å gi inntrykk av at jeg benekter faktagrunnlaget i de rapportene som er lagt fram i prosjektet. Det er feil. Tvert imot roste jeg det arbeidet som var lagt ned i å skaffe statistikker om bl. a. befolkning og arbeidsliv i de to kommunene. Men så sa jeg også at vurderingene og antakelsene i rapportene var ensidige og preget av forfatternes syn. Det sier jeg fortsatt.
Han prøver å gi inntrykk av at jeg har gått god for innholdet i rapportene, sia jeg har stemt for at de kan brukes som grunnlag for videre prosess. Det er feil. Tvert imot sa jeg at faktainnholdet virket solid, mens vurderingene var ensidige og burde leses med kritikk. Det sier jeg fortsatt.
Han prøver å gi inntrykk av at de politikerne som ble valgt inn til vurderingsarbeidet utgjorde ei balansert gruppe. Det er feil. To av dem var erklærte og profilerte tilhengere av sammenslåing lenge før denne prosessen startet. To var tilhengere som ventet med å tone flagg, og to var avventende.
Han prøver å gi inntrykk av at motargumentene er vurdert like grundig som argumentene for sammenslåing. Det er feil. Utredningene begynte med et arbeidsmøte der vi skulle sette opp hvilke muligheter og utfordringer ved sammenslåing som skulle utredes. I dokumentasjonen var nesten ingen motargumenter nevnt, derfor listet jeg opp motforestillinger på flere områder. Referatet fra arbeidsmøtet ble ført av Edvin Straume.
Av en eller annen grunn kom ikke de motforesillingene jeg nevnte med i Straumes referat. Derfor la jeg dem fram som forslag i et felles kommunestyremøte. Der ble det vedtatt at de skulle vurderes; det ville nok ikke ha tatt seg ut å la være å ta dem med. I løpet av prosessen sa jeg at de vurderingene som ble gjort av disse motforestillingene var mangelfulle og overflatiske. Det sier jeg fortsatt: Risikoen for byråkratisering er i liten grad berørt; tvert imot postuleres det at byråkratiet kan reduseres. Det er også lagt alt for liten vekt på risikoen for økt avstand mellom politikere og velgere, økt avstand mellom beslutningsfattere og innbyggere, og så videre. At utrederne har skrevet noen linjer om motforestillingene betyr ikke at de er grundig vurdert.
Ønsket om å framstille kommunesammenslåing positivt blir av og til nesten komisk. I «Hadeland»s spørsmål og svar, som bygger på opplysninger fra Straume, framstilles det som et argument FOR sammenslåing at økningen i CO2-utslipp blir relativt liten. (Så kan det diskuteres om en økning på ca 1/2 promille er «liten».) Er dette balansert? Da må det vel også være et argument FOR sammenslåing hvis tjenestene bare blir LITT dårligere, eller hvis driften bare blir NOEN FÅ millioner dyrere?

Straume avslutter med at han ikke vil blande seg inn i den politiske debatten om sammenslåing. Det har han gjort for lenge sia. På det famøse første møtet om dette temaet på den videregående skolen, 10. april 2014, var det fire innledere. Alle argumenterte iherdig FOR sammenslåing. Straume og rådmannen i Lunner var to av dem. De to fikk seinere ansvaret for å lede henholdsvis Gran og Lunner gjennom utredningsarbeidet. Balansert?

Harald Westby og demokratiet

2. september 2015 av John Olve Johnsen

av Øyvind Kvernvold Myhre, Gran Bygdeliste

I Avisa Hadeland den 1. september lurer Harald Westby på hvordan Bygdelista vil ta demokratiet tilbake. Han kan sannelig spørre: Etter at Høyre og Arbeiderpartiet solgte strømnettet vårt til EB – i lukket møte, uten debatt, på et saksgrunnlag som skal hemmeligholdes i all framtid – har vi mistet all demokratisk kontroll over strømnettet. Utbygging og vedlikehold styres heretter fra Drammen, ikke fra Jaren. Jeg skjønner godt at Westby er bekymret. Og jeg har ingen oppskrift på hvordan vi skal få lokaldemokratisk styring over strømnettet igjen – den muligheten er antakelig tapt for alltid. Men jeg kan love Westby at jeg skal kjempe med nebb og klør for at vi skal beholde lokalt eierskap til fibernettet, hvis partikameratene hans prøver å få solgt det også.

Eller er det kulturskolen, barnevernet og landbrukskontoret han er bekymret for? Da kan jeg berolige ham med at det er fullt mulig å utvikle et godt og demokratisk samarbeid mellom to eller tre kommuner. Det gjør vi i kulturskolen, der Gran i mange år har brukt flere kroner pr. innbygger enn Lunner. Det gjør vi i landbrukskontoret, der hver kommune betaler for sine uttak og gjør sine egne vedtak. Og det kan vi gjøre i barnevernet også, hvis for eksempel Lunner vil bevilge større midler pr. innbygger enn Gran. Til nå har ikke dette vært noe tema. Likevel vifter Venstre, Høyre og Arbeiderpartiet med barnevernet hver gang de vil ha det til at samarbeid er udemokratisk, og at eneste løsning er å slå sammen kommunene. Skulle dette argumentet være reelt, måtte Oslo kommune slås sammen med hele Østlandet, sia denne kommunen har flere samarbeidsordninger med andre enn noen av Hadelandskommunene.

Men det er jo grenser for hvor mange samarbeidspartnere man kan ha i en tjeneste og likevel ha oversikt og kontroll. Så hvis vi skal følge Westbys oppskrift når det gjelder strømnettet, må Hadelandskommunene slås sammen med nesten hele Buskerud hvis vi skal få tilbake den demokratiske kontrollen som partikameratene hans har vært med på å selge.

PS. Ellers er det ikke slik at Bygdelista er imot kommunesammenslåing, slik Westby påstår. Ganske mange av oss er imot; deriblant jeg. Noen er for også. Men alle har lovet å følge resultatet av folkeavstemminga, enten vi liker resultatet eller ikke. Det vil være fint hvis Westby prøver å komme seg opp på et visst presisjonsnivå. DS

«Vi spør og svarer hver dag» – del 2

27. august 2015 av John Olve Johnsen

av Øyvind Kvernvold Myhre, Gran Bygdeliste

«Hadeland» opplyser daglig om kommunesammenslåing, basert på arbeidet som er lagt ned av Gran og Lunners administrasjon det siste året. Før denne opplysningsvirksomheten begynte stilte vi følgende spørsmål: Hvilke andre kilder har avisen tenkt å bruke for å sikre at den «innsikten» som formidles blir nøytral og balansert?

Noe svar fikk vi ikke! Men svaret viser seg i avisens praksis: Ingen andre kilder blir brukt.

Det var tydelig fra starten av prosjektet «Ny kommune» at konklusjonen ville bli sammenslåing. Dokumentene som er utarbeidet viser bare forfatternes egne vurderinger og antakelser. Sia forfatterne – både byråkrater og politikere – var positivt innstilt til sammenslåing, var det gitt hva resultatet skulle bli. Ingen motforestillinger ble tatt på særlig alvor. I utredningen om økonomi står det at sammenslåing vil gi innsparing på ca 6 millioner pr. år. Dette tallet er verken beregnet eller dokumentert, og i «Hadeland» er det blitt til 8. Ingen bedre?

I Danmark ble kommunereformen for 8 år sia gjennomført med akkurat de samme forventningene: Lokaldemokratiet skulle styrkes, byråkratiet skulle reduseres, tjenestene skulle bli bedre. Resultatet ble 1.650 flere byråkrater og økte kostnader. Folk sier at de har fått mindre innflytelse på lokale vedtak som berører dem, og at tjenestene er blitt dårligere og vanskeligere tilgjengelige.

Dette er ikke tilfeldige bivirkninger som bare gjelder Danmark. I «Dagens næringsliv» for ei tid sia skriver professorene Harald Baldersheim og Morten Øgård: «Økende størrelse fører til … flere hierarkiske nivåer, økt formalisering, mer administrasjon, økt stress og fremmedgjøring blant ansatte. … Nobelprisvinner i økonomi, Oliver Williamson, oppsummerte forskningen ved å vise til at økt størrelse = byråkrati = økte kostnader. … De landene som på 60- og 70-tallet skapte de største kommunene, har møtt de største utfordringene knyttet til byråkratisk rigiditet, manglende omstillingsevne, fremmedgjøring, demokratisk underskudd, manglende kontroll og oversikt.»

Sånne motforestillinger ville ikke arbeidsgruppene høre. Det vil ikke «Hadeland» heller, sia avisen fortsatt bare formidler sammenslåingsargumenter som om de var objektive sannheter.

Sammenslåing vil gi oss en mer «robust» kommune, har vi hørt i det evinnelige. «Robust» betyr kraftig. Det brukes ofte som motstykket til «grasil», som betyr slank. En «kraftig» kommune er kanskje ønskelig sett ovenfra, slik ambisiøse politikere og bråkrater gjerne ser samfunnet. Sett fra gølvet og fra vanlige innbyggeres side er en slank og tilpasningsdyktig kommune langt å foretrekke.

Sammenslåing og byråkrati

23. august 2015 av John Olve Johnsen

av Øyvind Kvernvold Myhre, 5. kandidat Gran Bygdeliste

Du har nok hørt at hvis Gran og Lunner blir en kommune, så kan vi spare noen sjefer og bli mer effektive. Da får vi bedre tjenester, så du vil vel stemme JA til sammenslåing?

Tenk om igjen! Følg meg gjennom et eksempel:

Tenk deg 8 like store kommuner. Hver kommune har en eiendomsavdeling på 9 personer, hvorav 1 leder. Hver av de 8 utførende tjener 400.000. Lederen tjener 500.000. Da har hver vedlikeholdsavdeling lønnskostnader på 3,7 millioner. (8 ganger 400.000, pluss en ganger 500.000.) 8 kommuner har altså lønnskostnader til eiendomsavdelingene sine på tilsammen 29,6 millioner. (8 ganger 3,7 millioner.)

Så skal kommunene bli «robuste» og ta ut «synergier»! De blir slått sammen, og 8 eiendomsavdelinger blir 1 stor avdeling. Får vi færre ledere? Nei: Hver tidligere eiendomssjef blir områdesjef i sitt geografiske område. De sammenslåtte eiendomsavdelingene får en felles leder. Han (det er som regel en «han»!) er annenlinjeleder, så han tjener 700.000. – De sammenslåtte eiendomsavdelingene har nå lønnskostnader på tilsammen 30.3 millioner. (64 ganger 400.000, pluss 8 ganger 500.000, pluss en ganger 700.000.) Og de utfører akkurat den samme jobben som før ble gjort for 29,6 millioner.

Nei – ikke helt: Den nye organisasjonen må samordnes, ha samme måte å utføre oppgavene på. Det blir nødvendig med faste ledermøter, der de 8 områdesjefene og den nye eiendomssjefen drøfter felles utfordringer. Det tar en halv dag pr. uke for hver leder. Hver områdesjef har da igjen bare 4 1/2 dager pr. uke til å følge opp sine ansatte, fordele oppgaver og snakke med oppdragsgiverne, mot tidligere 5 dager. Vi har mistet i alt 4 arbeidsdager (8 ganger 1/2) i uka til å utføre fag- og personalledelse! Da må vi gjøre en organisasjonsendring. Vi kan enten ansette en koordinator som avlaster de 8 områdesjefene for rutineoppgaver så de får tilbake 1/2 arbeidsdag hver, eller vi kan dele eiendomsavdelingen i 9 områder i stedet for 8, og ansette en ny områdejef. I begge tilfeller innfører vi et ekstra årsverk. Totale lønnskostnader er nå 30,8 millioner, mot 29,6 millioner før den store reformen.

Nå får vi gjort den samme jobben som før. Riktignok må alle viktige beslutninger og beskjeder gjennom to ledd, opp og ned, før det skjer noe, så slike ting tar dobbelt så lang tid som før. Vi har fått byråkratisering i stedet for effektivisering, og nettokostnaden er 1,2 millioner kroner.

Tuller jeg? Tilbring noen år i en større organisasjon – offentlig eller privat – før du påstår det. I private bedrifter holdes byråkratiseringa til en viss grad i tøyler av risikoen for å gå konkurs. I en offentlig etat er denne risikoen bare teoretisk, så her skjer knoppskytinga mye raskere.

I 2007 ble de 271 kommunene i Danmark slått sammen til 98. De skulle bli mer effektive og billigere i drift, og det skulle bli mindre byråkrati. – Året etter var antall byråkrater økt med 1650, og tilhørende kostnader (justert for lønnsvekst) hadde økt med 920 millioner. En undersøkelse noen år seinere viste at politikere og byråkrater var godt fornøyd med kommunereformen, mens brukerne av de enkelte tjenestene var tildels svært misfornøyd.

Sånne resonnmenter, og erfaringene fra Danmark, var arbeidsgruppene i «Ny Kommune»-prosjektet mellom Lunner og Gran lite villige til å ta med i sin vurderinger.

Folk som satser på en lederkarriere ønsker selvfølgelig å komme inn i en større organisasjon, der lederjobbene er flere og mulighetene større. Deres entusiasme er lett å forstå. Men du, gode velger, må bære kostnaden i form av mer byråkrati og mindre tjenester, så du er kanskje litt mer innstilt på å høre på motforestillinger.

Det finnes sikkert kommuner som er for små til at de klarer å levere fullverdige tjenester. Gran og Lunner er ikke to av disse kommunene. Og blir de først slått sammen, så får du ingen angrefrist, slik du har hvis de ikke blir slått sammen: Muligheten til sammenslåing forsvinner ikke, sjøl om vi sier NEI denne gangen.

Så det kommer i hvert fall jeg til å gjøre.

«Vi spør og svarer hver dag»

19. august 2015 av John Olve Johnsen

av Øyvind Kvernvold Myhre, 5. kandidat Gran Bygdeliste

«Ansvarlig redaktør i Hadeland, Sissel Skjervum Bjerkehagen, vil gi folk mest mulig informasjon før folkeavstemningen», står det i avisen. «I tillegg til informasjon fra regjering og departement, vil arbeidet lagt ned av Gran og Lunners administrasjon det siste året være en viktig kilde til besvarelsene i avisen,» står det også.

Informasjon fra regjering og departement argumenterer iherdig for kommunesammenslåing. «Arbeidet lagt ned av administrasjonen» i Gran og Lunner det siste året argumenterer også for kommunesammenslåing.

Spørsmålet melder seg: Hvilke andre kilder har avisen tenkt å bruke for å sikre at den «innsikten» som formidles blir nøytral og balansert?

Kommunen vår er stor nok

6. august 2015 av John Olve Johnsen

av Øyvind Kvernvold Myhre

Gran Bygdeliste har gått inn for rådgivende folkeavstemming om kommunesammenslåing så lenge vi har eksistert. Vi har lovet at uansett hva resultatet blir, så vil vi følge velgernes råd. Derfor har vi to ganger fremmet forslag om slik avstemming. Begge gangene ble vi nedstemt av storkoalisjonen, Arbeiderpartiet og Høyre. Men etterhvert er det blitt politisk opportunt å gå inn for avstemming; derfor vedtok et enstemmig kommunestyre at det skal holdes rådgivende folkeavstemming sammen med kommunevalget.

Men storkoalisjonen fikk bare med seg Venstre og FrP på vedtaket om å anbefale velgerne å stemme JA. Altså: Kommunestyret ber om et råd fra velgerne, og gir samtidig velgerne råd om hva dette rådet bør gå ut på! Bygdelista, SP og SV stemte mot denne finurlige formen for rådspørring.

Bygdelista har ikke tatt stilling for eller mot sammenslåing. Det finnes nok både tilhengere og motstandere blant oss, og en del usikre. Men vi ønsker en grundig debatt om denne saken før avstemminga, og i den debatten kan hver av oss delta på fritt grunnlag.

Mange av oss har likevel en sunn skepsis mot iherdig dytting og påvirkning fra øvrigheta. Jo mer iherdig det dyttes, jo mer skeptiske blir vi, så lenge øvrigheta ikke klarer å gi oss noen god grunn til at vi skal gå dit vi blir dyttet. Denne skepsisen har vi med oss fra tidligere rådgivende folkavstemminger: I ettertid har det jo vist seg at velgerne var mer forutseende enn hele den politiske, byråkratiske og økonomiske eliten. Det kan radt vise seg å være tilfellet nå også.

Som gruppeleder i Bygdelista satt jeg i styringsgruppa til samarbeidsprosjektet «Ny kommune». I dette prosjektet fikk Gran og Lunner kommuner laget utredninger om forskjellige problemstillinger knyttet til mulig kommunesammenslåing: Tjenesteyting, samfunnsutvikling, demografi, økonomi, demokrati. Det kom fram mye interessant statistikk som vil gi nyttig grunnlag for politiske diskusjoner, uavhengig av om kommunene blir slått sammen. Men utredningene har ikke gitt oss klare og utvetydige argumenter for å slå sammen kommunene. I stedet har vi fått mange ulne vurderinger og antakelser; det vil si synsing: «Ved en totalvurdering finner vi at…» Og uten unntak konkluderer vurderingene med at kommunene bør slås sammen.

Vi visste jo at det ville bli konklusjonen. Prosjektet fulgte et vegkart fra Sanners departement, der poenget var å finne argumenter for sammenslåing. Og for å være sikre på at vi fant alle argumentene hadde departementet listet dem opp på forhånd. Med mild, men bestemt hånd ble vi ledet mot den konklusjonen statsråden ville ha av prosjektleder og rådgivere. Jeg fikk gehør for at motforestillinger også skulle utredes, og satte opp ei smørbrødliste over sånne betenkeligheter. Disse ble drøftet i skolestilform. I hvert tilfelle ble utredernes konklusjon at motforestillingene var reelle, men at de ble mer enn oppveid av fordelene.

Den som holder pennen har makta. Utrederne var folk fra de to kommunenes administrasjoner, og utredningene ble ført i pennen av positivt innstilte rådgivere. Den utvidete arbeidsgruppa var forsterket med to ordførere som åpenbart hadde bestemt seg på forhånd, men lot som om de ikke hadde det. Der satt det også to varaordførere som – trur jeg – var genuint usikre på hva de skulle ende opp med. Og som representanter for «opposisjonen» satt det to politikere som i lang tid har argumentert høgt og tydelig for kommunesammenslåing.

Men de avgjørende argumentene kom aldri. Det ble gjentatt i hver utredning at en sammenslått kommune ville bli mer «robust». Den ville også bli mer demokratisk, fordi det ville bli færre og flinkere politikere, og fordi de to kommunene ville slippe å samarbeide om barnevern og kulturskole. Og administrasjonen ville bli mer effektiv.

En større kommune ville også tiltrekke seg flere kompetente medarbeidere. Dette argumentet er sikkert reelt: En større organisasjon gir flere muligheter for en administrativ karriere, fordi den har flere lederstillinger og et høgere hierarki. Å ha vært kommunalsjef i Nittedal lyser nok klarere på CVen enn å ha vært kommunalsjef i Etnedal. Posten som ordfører eller varaordfører i en storkommune gir også et mye bedre springbrett for ambisiøse lokalpolitikere. Men for folk på golvet – læreren, sjukepleieren, hjelpepeieren – spiller mulighetene til lederkarrierer ingen rolle, for de har ikke tenkt seg den vegen. Tvert imot frykter mange at jo høgere pyramiden blir, jo vanskeligere blir det å bli hørt helt på toppen, der de viktige beslutningene blir tatt.

Følgende motforestillinger ble drøftet fordi jeg ba om det, men bare overflatisk: Større avstand mellom politikere og velgere. Større avstand til rådhuset for mange ansatte. Større avstand til rådhuset for mange innbyggere. Vanskeligere å finne fram til «rette vedkommende» i en større organisasjon. Mindre nærket mellom saksbehandlere og innbyggere. Dårligere lokalkunnskap hos mange beslutningsfattere. Og noen til.

Når det ikke viste seg mulig å få fram bedre og mer (jeg kan ikke dy meg!) robuste argumenter for sammenslåing enn dem vi har hørt i lang tid på forhånd, så sier jeg nei. Da trur jeg at stordriftsulempene overgår eventuelle fordeler. Det er en kjensgjerning at når en organisasjon blir større, så vokser byråkratiet mer enn antall ansatte. Tegn en organisasjonspyramide, så skjønner du hvorfor det er slik! Men pengesekken blir ikke større fordi om det blir flere ledere. Dermed må det skjæres ned på golvplanet, der tjenestene skal utføres. Derfor bør en organisasjon være stor nok til å dekke alle sine viktige oppgaver, men heller ikke større. Blir kommunen større, kan vi få flere høvdinger og færre indianere. Gode ledere er helt nødvendige hvis en organisasjon skal fungere. Men kommunen eksisterer for innbyggerne, ikke for å sikre karrieremulighetene til folk som vil bli ledere.

Derfor kommer jeg til å stemme NEI til sammenslåing. Og tenker du som jeg, så gjør du det samme. Når saken kommer til kommunestyret etter valget, så kommer jeg til å stemme slik du har bedt meg. Hvis du sørger for at jeg sitter i kommunestyret, da.

Statsråden, ordføreren og loven

25. juli 2015 av John Olve Johnsen

Av Øyvind Kvernvold Myhre, gruppeleder, Gran Bygdeliste

Statsråd Sanner synes ikke det er lovstridig at de avgående kommunestyrene i Gran og Lunner vedtar å slå seg sammen til et felles kommunestyre, uten å vente på et nyvalg. «Hensynet til smidige prosesser i forbindelse med kommunesammenslåing tilsier at de formelle kravene ikke bør være mer omfattende enn nødvendig,» sier han, ifølge Avisa Hadeland den 24. juli.

Oppslag i Avisa Hadeland den 24. juli 2015. Klikk på bildet for å lese artikkelen (åpner i ny fane).

Det er uklart hvorfor statsråden synes det er mer smidig å ha to kommunestyrer på to år – herav ett sjølutnevnt og ett valgt – enn å ha ett kommunestyre som er valgt. Dessuten er det ganske pussig å se at både statsråden og avgående ordfører Lehre synes det er unødvendig å følge loven som gjelder ved kommunesammenslåing når man foretar kommunesammenslåing. Det er ikke opp til statsråder eller ordførere å sette gjeldende lov ut av kraft sånn uten videre.

Jussprofessor Jan Fredrik Bernt skriver i sin vurdering av loven:

«Slik jeg leser denne bestemmelsen, forutsetter den i første setning at det skal holdes nyvalg i den sammenslåtte kommunen året før sammenslåingen trer i kraft. … Og valg av kommunestyre må da skje etter reglene i Vallova om dette.»

Kongen (dvs. Statsråden) har, under presist definerte betingelser, mulighet til å gjøre avvik fra gjeldende regler. Om dette skriver Bernt:

«Etter min mening dekker disse unntakene ikke oppnevning etter avtale eller vedtak av fellesnevnden, verken av nytt kommunestyre eller av formannskap og andre folkevalgte organer som skal velges av kommunestyret. Dette er brudd på grunnleggende prinsipper for hvordan disse organene skal sammensettes. … Hvis jeg har rett, vil dette kunne medføre at alle vedtak truffet av disse kommunale organene blir ugyldige fordi de ikke er truffet av et lovlig valgt organ. – Men dette bør i alle fall avklares så raskt som mulig ved at saken forelegges Justisdepartementets lovavdeling til vurdering av om denne type vedtak om avvik fra lovens regler er lovlig og forfatningsmessig.»

Avklaring fra Justisdepartementets lovavdeling har vi ikke fått. At statsråden har kommet med en politisk vurdering utgjør ikke en lovlighetskontroll.

Nå har det foregått mye rart i denne prosessen her i Gran og Lunner, og dette vedtaket føyer seg inn i rekka. Det er en av mange grunner til at jeg kommer til å stemme mot sammenslåing i folkeavstemminga. De andre grunnene kommer jeg tilbake til seinere.

Uansett hvordan hver enkelt av oss stemmer ved folkeavstemminga til høsten, kommer Bygdelistas representanter til å følge det rådet som flertallet gir oss. Fortsatt god sommer!