av Hanne Magnussen, 3. kandidat Gran Bygdeliste
I avisen Hadeland onsdag 5.august kunne vi lese om frustrerte ansatte ved Skjervum helse- og omsorgssenter angående deres bekymring for reduksjon av antall pleiere på natt. Jeg har lest brevet som er sendt politikere i kommunen fra NSF (Norsk Sykepleierforbund) og takker for deres nødvendige engasjement!
I samme avis kunne vi lese at helse- og omsorgssjef Tone Reidem synes det er prisverdig at de ansatte engasjerer seg og at dette ikke er et grep hun er mest stolt av, men mener det er nødvendig for å gi mulighet til andre viktige prioriteringer.
Ansatte i helse og omsorg har nå ved flere anledninger tatt ansvar og varslet om kritikkverdige forhold innen dette området i Gran kommune. Den røde tråden gjennom disse varslingene har vært manglende kommunikasjon mellom ansatte og ledelsen. Rådmann og helse- og omsorgssjefen la seg langflat og beklaget til ansatte i saken angående bruk av tvang og makt overfor personer med psykisk utviklingshemming. Da er det med uro og bekymring at vi nok en gang får presentert en sak angående manglende kommunikasjon og ansvar mellom ansatte og ledelsen i helse og omsorg.
At det faglige bør styrkes innen helse og omsorg støtter jeg helse- og omsorgsjefen i, men at dette skal gå utover kvaliteten i tjenesten er for meg ubegripelig. Styrking av det faglige er nettopp for at kvaliteten av tjenesten skal styrkes og ikke minst kvalitetssikres, etter min mening.
Reidem mener at der brukes fremdeles mye penger på helse og omsorg i Gran kommune sett opp mot sammenlignbare kommuner. Hun mener der er potensiale til innsparinger, ”det gjelder å identifisere hva som er godt nok, og jobbe smartere uten å gå på akkord med ivaretakelsen av pasientene” sier hun.
Det å kutte på nattevaktstillinger er etter min mening å gå på akkord med ivaretakelse av pasientene og ikke minst er dette et negativt innspill i henhold til det psykososiale arbeidsmiljøet.
At der er potensiale til innsparinger og rom for faglig styrke støtter jeg Reidem i, og jeg er helt overbevist om at den støtten vil hun også finne hos sine ansatte. Skal hun lykkes med dette bør første prioritering være en åpen og ærlig kommunikasjon med ansatte og da spesielt med ansatte som utøver daglige helse- og omsorgstjenester.
Jeg er, som Sykepleierforbundet, usikker på hvilken innsikt den enkelte politikere har i henhold til arbeidshverdagen til de ansatte. Det jeg er sikker på er at skal vedtak fattes er politikere helt av hengig av en ærlig og åpen kommunikasjon fra alle involverte i saker som er til behandling, eller som er ønsket behandlet.