Gran bygdeliste

Demokrati Åpenhet Ærlighet

Du er her:Hjem / Arkiv forhelse og omsorg

helse og omsorg

Hvorfor Skjervum? 12 gode grunner

av

Det skal bygges nytt sjukehjem i Gran. Som en del av sjukehjemmet planlegges det også en forsterket sjukehjemsavdeling, det vil si en avdeling for særlig dårlige pasienter som ellers måtte befinne seg på et sjukehus.

Det skal også bygges omsorgsboliger med 24 timers tilsyn i tilknytning til sjukehjemmet. Slike omsorgsboliger finnes ikke i dag. Beboerne der vil være folk som ellers måtte være på sjukehjem, fordi de trenger kontinuerlig tilsyn for å klare seg.

Det er foreslått fire mulige plasseringer: Skjervum, der det gamle sjukehjemmet ligger, og tre tomter i Vassenden. Bygdelista går inn for å bygge nytt sjukehjem på Skjervum. Her er tolv viktige grunner:

  1. Skjervum er billigst. Lånebehovet for de forskjellige byggeprosjektene varierer med 100 millioner mellom det billigste og det dyreste. 100 millioner utgjør fra 5 til 8 millioner i årlige renter og avdrag, avhengig av rentenivået. De pengene vil vi heller bruke på dyktige leger og sjukepleiere.
  2. Gjenbruk er mest klima- og ressursvennlig. Planen er å bygge bygge et helt nytt sjukehjem, og så bygge om det gamle sjukehjemmet til 25 omsorgsboliger. Slik tar vi vare på verdier og reduserer utslippet av klimagasser på grunn av bygging.
  3. Vi trenger utbyggingsmuligheter. Vi veit ikke hva vi kommer til å trenge om 10 eller 20 år, derfor må vi ha utbyggingsmuligheter til flere sjukehjemsplasser og omsorgsboliger. Vi skal antakelig bygge et senter for lokalmedisinske tjenester, kanskje med sengeposter. Det kan bli aktuelt å flytte legevakta. Hvis det blir vedtatt at noe av dette skal samlokaliseres med sjukehjemmet, så har Skjervum plass til å ivareta ethvert utbyggingsbehov.
  4. Ansatte og besøkende trenger parkeringsplasser. Det har vi plass til på Skjervum. To av tomtene i Vassenden forutsetter parkeringshus.
  5. Det trengs forskjellige former for omsorgs- og eldreboliger som kan leies av folk med mindre tilsynsbehov. Slike kan bygges av kommunen eller private som satellitter til et sjukehjem på Skjervum, slik at beboerne også kan gjøre seg nytte av dagtilbud på sjukehjemmet.
  6. Ny veg til Skjervum åpner for utvikling av det store tomteområdet nord for sjukehjemmet. Hvis regionsentret skal utvikles videre, så trengs det sentrumsnære småhus og eneboliger som blir etterspurt av barnefamilier. Området nord for Skjervum er ideelt; over tåkebeltet, med kveldsol og utsikt over vatnet. Dette er den eneste retningen der regionsenteret kan vokse videre uten at det går ut over dyrket jord.
  7. Skjervum er ikke flomutsatt.
  8. Beboerne på sjukehjemmet trenger ro. På sjukehjemmet ligger det alvorlig sjuke folk, og også noen som ligger for døden. I omsorgsboligene er beboerne folk som i dag, uten slike boliger, måtte være på sjukehjem. De må slippe trafikkstøy, bråk fra festglade ungdommer og lydanlegg som er skrudd opp et stykke over smertegrensa.
  9. Skjervum ligger over tåkebeltet om vinteren.
  10. Skjervum har grønne uteområder der mange beboere kan glede seg over sol og utsikt, fuglesang og blomsterhager.
  11. Vi bør respektere uttrykte ønsker fra befolkningen. På kort tid signerte over 3100 innbyggere, hovedsakelig fra «Gamle Gran», et opprop som protesterte mot ei plassering midt i Vassenden. Ingen har signert noe opprop mot plassering på Skjervum.
  12. Dyre sentrumstomter bør brukes til sentrumsfunksjoner.

Skjervum ligger høgt og fritt, sentrumsnært og med god tilgjengelighet. Det vil bli et godt omsorgssenter der Gran trekker til seg og utvikler førsteklasses kompetanse. Et godt arbeidsmiljø, gode utviklingsmuligheter og en perfekt beliggenhet vil bidra til dette.

Fordeler og ulemper – en grafisk illustrasjon


I et kommunalt dokument om strategi for helse og omsorg er det vist et fargekart, som skal vise hvor godt de forskjellige tomtene egner seg ut fra valgte kriterier. Kriteriene er valgt og vurdert av konsulentselskapet Agenda Kaupang, som har satt flest røde firkanter på Skjervum. De har bare tatt med de ti øverste kriteriene.

Vi har foretatt vår egen vurdering, og i tillegg tilføyd tolv kriterier til. Skulle en velge tomt ut fra et slikt fargekart, kommer Skjevum overlegent best ut. Deretter følger Sagtangen, deretter Lidskjalv og til slutt Hovslia.

NB: «Prosjektrisiko» og «Finansiell risiko»: Ett prosjekt (Hovslia) er basert på at en ukjent investor skal bygge en del av bygget Hvis en slik investor ikke finnes, må kommunen bygge hele bygget sjøl,og bære all kostnader. Diss er IKKE regnet med i prosjektkostnadene.

Kart

Merk at kartene nedenfor ikke er i samme målestokk. Merk også de store områdene fra Skjervum sjukehjem og nordover.

Frustrasjon – kommunikasjon i helse og omsorg

av

av Hanne Magnussen, 3. kandidat Gran Bygdeliste

darlig_kommunikasjonI avisen Hadeland onsdag 5.august kunne vi lese om frustrerte ansatte ved Skjervum helse- og omsorgssenter angående deres bekymring for reduksjon av antall pleiere på natt. Jeg har lest brevet som er sendt politikere i kommunen fra NSF (Norsk Sykepleierforbund) og takker for deres nødvendige engasjement!

I samme avis kunne vi lese at helse- og omsorgssjef Tone Reidem synes det er prisverdig at de ansatte engasjerer seg og at dette ikke er et grep hun er mest stolt av, men mener det er nødvendig for å gi mulighet til andre viktige prioriteringer.

Ansatte i helse og omsorg har nå ved flere anledninger tatt ansvar og varslet om kritikkverdige forhold innen dette området i Gran kommune. Den røde tråden gjennom disse varslingene har vært manglende kommunikasjon mellom ansatte og ledelsen. Rådmann og helse- og omsorgssjefen la seg langflat og beklaget til ansatte i saken angående bruk av tvang og makt overfor personer med psykisk utviklingshemming. Da er det med uro og bekymring at vi nok en gang får presentert en sak angående manglende kommunikasjon og ansvar mellom ansatte og ledelsen i helse og omsorg.

At det faglige bør styrkes innen helse og omsorg støtter jeg helse- og omsorgsjefen i, men at dette skal gå utover kvaliteten i tjenesten er for meg ubegripelig. Styrking av det faglige er nettopp for at kvaliteten av tjenesten skal styrkes og ikke minst kvalitetssikres, etter min mening.

Reidem mener at der brukes fremdeles mye penger på helse og omsorg i Gran kommune sett opp mot sammenlignbare kommuner. Hun mener der er potensiale til innsparinger, ”det gjelder å identifisere hva som er godt nok, og jobbe smartere uten å gå på akkord med ivaretakelsen av pasientene” sier hun.

Det å kutte på nattevaktstillinger er etter min mening å gå på akkord med ivaretakelse av pasientene og ikke minst er dette et negativt innspill i henhold til det psykososiale arbeidsmiljøet.

At der er potensiale til innsparinger og rom for faglig styrke støtter jeg Reidem i, og jeg er helt overbevist om at den støtten vil hun også finne hos sine ansatte. Skal hun lykkes med dette bør første prioritering være en åpen og ærlig kommunikasjon med ansatte og da spesielt med ansatte som utøver daglige helse- og omsorgstjenester.

Jeg er, som Sykepleierforbundet, usikker på hvilken innsikt den enkelte politikere har i henhold til arbeidshverdagen til de ansatte. Det jeg er sikker på er at skal vedtak fattes er politikere helt av hengig av en ærlig og åpen kommunikasjon fra alle involverte i saker som er til behandling, eller som er ønsket behandlet.