Nyheter

Svar til Naturvernforbundet

20. august 2015 av John Olve Johnsen

Fra utbuggingen av RV4. Foto: Avisa Hadeland — Klikk på bildet for å lese spørsmålene fra Naturvernforbundet i Gran og Lunner (åpner i ny nettfane) Foto: Avisa Hadeland

av Gran Bygdeliste

Vi takker Naturvernforbundet for spørsmålene! Bygdelista har vært pådriver for å få på plass en god klimaplan i Gran. Den kan forbedres ytterligere, og det blir en viktig oppgave i den kommende perioden. Her svarer vi først på det dere har spurt om, og deretter på det dere også burde ha spurt om:

1: Jordvern

Vi vil ikke gå med på at dyrkbar jord blir brukt til utbygging, enten det er private eller offentlige utbyggere som kommer med planene. Vi vil heller ikke godta at jordvern blir brukt som et selektivt argument mot enkelte tiltak, men ikke mot andre. Vi vil være villige til å vurdere om småstykker og steinrøyser som i praksis ikke kan dyrkes i overskuelig framtid kan brukes bedre til andre formål.

2: Gang- og sykkelvei Gran-Roa

Vi stiller oss positive til et slikt tiltak, men vi vil først se hvilke kostnader det vil påføre kommunen eller innbyggerne.

3: Sykkel, elsykkel og elbil i Gran

Vi vil fortsatt satse på elbiler i kommunen. Den eksisterende klimaplanen pålegger kommunale virksomheter å gå over til elbil etterhvert som det blir praktisk mulig. Dette kravet ble utformet av Bygdelista, og vi er åpne for å vurdere om kravet kan forsterkes.

4: Ny kjørefil fra Lygna til Jaren

Vi trenger ikke flere filer fra Lygna til Jaren. Vi vil ikke fordyre prosjektet med ytterligere 500 millioner som skal betales av trafikantene, og vi vil ikke ha to bommer.

5: Bruk av ENOVA-midler

Vi vil se en kost/nytte-analyse før vi forplikter kommunen til nye utlegg. Vi oppfordrer Naturvernfobundet til å foreslå og dokumentere mulige prosjekter!

6: Utbygging av natur og friluftsområder

Det er satt av store områder til hyttebygging i Gran. Det er ikke aktuelt å sette av flere områder til dette formålet på lang tid. Vi vil vurdere en hensynssone for natur og friluftsliv for hele Fjorda-vassdraget.

Og her er noe av det dere burde ha spurt om 🙂

7: Hvordan vil dere begrense økningen i utslipp fra privatbilismen?

Vi vil stanse sentralisering som fører til mer biltrafikk: Nedleggelse av skoler og barnehager som medfører at ungene må kjøres over lengre avstander, og som gjør at unger må transporteres til skolen, i stedet for å gå eller sykle. Et felles rådhus for Gran og Lunner vil gi et økte utslipp på ca 100 tonn CO2 i året, fordi mange ansatte får lengre reiseveg. Strevet for å gjøre «Gran sentrum» til et stadig mer dominerende handelssenter fører til mer trafikk bort fra Brandbu/Jaren, som er befolkningstyngdepunktet i Gran.

8: Hvordan vil dere begrense økte utslipp i kommunal regi?

Vi vil unngå å bygge store, nye kommunale bygninger og i stedet utføre godt vedlikehold på de bygningene vi har. Godt vedlikehold er billigere enn å bygge nytt, og nye bygg fører til store utslipp av CO2 – ca 300 kg pr. kubikkmeter betong. Vi vil også stoppe unødvendig drenering av myr, ved at vi lar være å bygge helse- og parkeringshus på Morstadmyra: Slik drenering fører først til utslipp av metan, og deretter CO2 så lenge det organiske materialet råtner.

9: Hvordan vil dere begrense økte utslipp fra private bygg?

Vi vil begrense sentralisering og fortetting til særlig kuldeutsatte områder. Norge er en del av et internasjonalt kraftmarked; mer fyring på Hadeland fører derfor fort til økt produksjon ved polske kølkraftverk.

10: Hvordan vil dere øke bevisstheten om klima og miljø i befolkningen og i kommunen?

Vi vil kreve konkrete og kvantifiserte klimavurderinger for alle kommunale tiltak. Vi vil også be om at Vegvesenet legger fram et klimaregnskap for R4-utbygginga: En stor kinesisk studie har konkludert med at asfaltproduksjon gir utslipp på 25 til 35 kg CO2 pr. tonn asfalt. I tillegg kommer myrer og våtmarker som er blitt drenert i Viggadalen, med påfølgende utslipp av metan og CO2.

11: Hvordan vil dere forberede og sikre Gran mot skadevirkningene av klimaendringene?

I samarbeid med NVE vil vi få utarbeidet et nytt flomsonekart for Vassenden, med klimajusterte tall for nedbørsmengder i normaltilfeller og ekstremtilfeller. Det er uforsvarlig å legge nye samfunnskritiske virksomheter i den mest flomutsatte delen. For Brandbu har vi klimajusterte flomsonekart som grunnlag for flomsikring, der senking av Vigga er et viktig virkemiddel.

12: Vil dere stoppe alle tiltak som fører til utslipp av klimagasser?

Det kan vi ikke – da måtte vi stanse omtrent all virksomhet i Gran! Men vi vil vite hva det enkelte tiltak medfører av utslipp, i stedet for å få ukvalifisert synsing, eller argumenter til fordel for egne næringsinteresser. Utslipp kan beregnes, og når det foreligger ca.-tall kan vi vurdere utslippene opp mot nytten. Vi ønsker Naturvernforbundet som medspiller i dette viktige arbeidet.

Fortetting på Ringstad?

20. august 2015 av John Olve Johnsen

av Roger Nyhus, Atle Liaklev, Anne Solstad, Willy Westhagen, Øyvind Kvernvold Myhre, kommunestyregruppa i Gran Bygdeliste

Den nye utgaven av «Kommuneplanens samfunnsdel», som administrasjonen utarbeidet og kommunestyret i Gran vedtok før sommeren, er sterkt preget av argumenter for fortetting, sentralisering og store enheter. Slike ønsker og argumenter gjennomsyrer planen både når det gjelder barnehage og skole, når det gjelder boligbygging og når det gjelder pleie og omsorg. Tankegangen er så gjennomført at det nærmest ser ut som et politisk program – det kunne ha vært administrasjonens valgprogram. Dette programmet ble vedtatt uten endringer av Ap, SP, SV og Venstre. Ingen av opposisjonens innvendinger – og dem var det mange av – ble hørt.

Bygdelista ønsker variasjon og mangfold, og valgfrihet for den enkelte og for familien. Derfor går vi imot både sentralisering og ensidig satsing på fortetting. Vi ønsker alle varianter av lettstelte leiligheter, småhus og eneboliger, og mulighet for bygging både sentrumsnært og spredt. Slik kan alle få mulighet til å skaffe seg den boligen som passer best til egne ønsker og egen livssituasjon. God plass og relativt korte avstander er to goder som gjør det mulig å skape vekst og trivsel i hele Gran. Den muligheten bør vi utnytte, i stedet for å følge sentrale planleggingsdirektiver slavisk.

Vi vil heller ikke at folk skal få boområdet sitt fortettet og urbanisert helt mot sine egne ønsker. Vi skjønner av avisoppslag at mange Ringstad-boere ikke ønsker slik fortetting som den nye reguleringsplanen legger opp til. Derfor skal vi lese nøye igjennom høringsuttalelsene når planen kommer til behandling. Vi kan ikke trekke noen konklusjon på forhånd, men Bygdelista hører alltid godt etter når folk som blir direkte berørt av et vedtak uttaler seg.

«Vi spør og svarer hver dag»

19. august 2015 av John Olve Johnsen

av Øyvind Kvernvold Myhre, 5. kandidat Gran Bygdeliste

«Ansvarlig redaktør i Hadeland, Sissel Skjervum Bjerkehagen, vil gi folk mest mulig informasjon før folkeavstemningen», står det i avisen. «I tillegg til informasjon fra regjering og departement, vil arbeidet lagt ned av Gran og Lunners administrasjon det siste året være en viktig kilde til besvarelsene i avisen,» står det også.

Informasjon fra regjering og departement argumenterer iherdig for kommunesammenslåing. «Arbeidet lagt ned av administrasjonen» i Gran og Lunner det siste året argumenterer også for kommunesammenslåing.

Spørsmålet melder seg: Hvilke andre kilder har avisen tenkt å bruke for å sikre at den «innsikten» som formidles blir nøytral og balansert?

Svar til Utdanningsforbundet

18. august 2015 av John Olve Johnsen

av Anne Solstad, 2. kandidat Gran Bygdeliste

Utdanningsforbundet i Gran, Lunner og Jevnaker stilte i leserinnlegg 12.08, noen konkrete spørsmål til partiene om skolepolitikk. Det brukes ord som fagre ord og løfter, noen som kan oppfattes både positivt og negativt. Vi i Gran Bygdeliste er opptatt av at velgerne skal ta oss på alvor, vi skal ha klare mål og føre en politikk som er ansvarlig og realistisk. Vi ønsker ikke å gi fagre ord og løfter som blir bare det. Vi ønsker at velgerne skal kunne stole på oss, også i kommende valgperioder og da er det viktig for oss at fagre ord og løfter er til for å bli gjennomført.

Vi skal ha gode og passelig store barnehager spredt i kommunen, slik at flest mulig kan få barnehageplass i sitt nærmiljø. Gran Bygdeliste vil ikke sentralisere barnehagene ytterligere. Vi vil bruke penger på vedlikehold, ikke på nedleggelse, sammenslåing og unødvendige nybygg.

Det samme gjelder barneskolene. De gode grendeskolene i Gran er en styrke for lokalsamfunnene og for kommunen som helhet.

Våre svar:
1. Hvordan vil partiet sikre bedre lærertetthet i barnehagen?
Vi vil jobbe for å bedre rammevilkårene i barnehagen og vil støtte en bemanningsnorm som sørger for nok voksne som gir barna trygghet, omsorg, utvikling og læring i barnehagen

2. Kan partiet love at det ikke går inn for å kutte, men heller øke budsjettene i de fire neste årene?
Barnehagene i Gran har blitt drevet godt etter budsjett i mange år og vi ønsker i utgangspunktet ikke å kutte noe i barnehage i kommende periode. Om budsjetter kan økes eller ikke er helt avgjørende på kommuneøkonomien generelt og må sees i sammenheng. Vi ønsker å prioritere barn og unge og derav også budsjett til barnehage, men å love noe her blir som utdanningsforbundet skisserer «bare» fagre ord og løfter. Vi ønsker å øke, fremfor å kutte.

3. Kan partiet love at det ikke går inn for å kutte, men heller øke skolebudsjettet de neste fire årene?
Vi ønsker ikke å kutte i skolebudsjettet i kommende periode. Vi vil bruke penger på innholdet i skolen, og ikke på ytterligere nye skolebygninger. Vi vil styrke de gode skolene våre, og gi lærere og skoleledere mulighet til etterutdanning etter egne ønsker, noe som vil komme elevene til gode.

4. Hvordan vil partiet redusere omfanget av byråkrati og rapporteringskrav, slik at lærere i barnehage og skole kan få lov til å være lærer?
Vi vil ikke skjære ned på antall lærere for å få budsjettet i balanse og dermed ikke øke presset på den enkelte lærer ytterligere. Vi vil også se på kommunens egne lokale rapporteringskrav. Det viktigste er at elevene ivaretas og at mobbing, skoleutvikling og ivaretakelse alle elever uansett behov er gode og mulige. Vi mener rapportering og kartlegging er viktig for å se eleven helhetlig og at elevundersøkelse og nasjonale prøver er viktige redskaper i kvalitetsutviklingen.

5. Hvordan vil partiet helt konkret prioritere kvalitet i undervisningen?
Vi vil styrke de gode skolene våre, og gi lærere og skoleledere mulighet til etterutdanning etter egne ønsker, noe som vil komme elevene til gode. Vi vil ikke skjære ned på antall lærere for å få budsjettet i balanse. Vi skal sette klare mål for kvaliteten i skolen. Vi vil bruke penger på innholdet i skolen og færre elever pr lærer.

6. Hva vil partiet gjøre for å hindre frafall i den videregående skolen her i fylket?
Vi vil prioritere videreutdanning og kompetanseheving av rådgivere på ungdomsskolene i kommunen slik at elevene kan få riktig veiledning i veivalg videre og riktig hjelp til egen utvikling og sikre gode overgangsrutiner til VGS. Vi vil legge til rette for et tettere og mer forpliktende tverrfaglig samarbeid mellom yrkesveiledere, NAV og næringslivet.

Gran Bygdeliste mener at vilje og gjennomføringsevne må stå i samsvar og da må ordene og løftene også stå i samsvar. Ved å svare på spørsmålene ønsker at velgerne skal se at Gran Bygdeliste fører en ærlig, demokratisk og framtidsrettet skolepolitikk til beste for barn og unge i Gran i dag og for framtiden.

Takk til Utdanningsforbundet som stilte spørsmålene.

Gran Ap og samarbeidet

12. august 2015 av John Olve Johnsen

apsam — Klikk på bildet for å lese innlegget i avisa Hadeland den 12.08.2015 fra Gran Aps ordførerkandidat, Randi Eek Thorsen.

av Øyvind Kvernvold Myhre, 5. kandidat Gran Bygdeliste

«Vi trenger politikere som vil noe og som ser betydningen av bredt samarbeid for å få det til», skriver Randi Eek Thorsen, Gran Ap. (OA 11.08; «Hadeland» 12.08.) Du verden for en samarbeidsvilje! I det følgende vil jeg se på hvordan denne samarbeidsviljen har vist seg i to svært viktige saker:

Ny versjon av Kommuneplanens samfunnsdel er nylig sluttbehandlet i kommunestyret. Den nye versjonen var i sin helhet utarbeidet av administrasjonen, og utgjorde en kraftig kursendring sammenliknet med den gamle. Den nye versjonen er sterkt preget av ønsker om regulering, restriksjoner, store enheter og sentralisering. Bygdelista la fram endringsforslag til 26 hovedpunkter og ca 40 underpunkter. Administrasjonens forslag ble vedtatt av Ap, SP, SV og Venstre, uten endringsforslag fra noen av disse partiene. Ap & Co kom oss ikke i møte på ett eneste punkt; ikke en gang når det gjaldt kosmetisk forbedring av titler. 12 representanter stemte mot hele planen.

Ny versjon av arealplanen er sendt ut på høring. Høringsversjonen var i sin helhet utarbeidet av administrasjonen. Den er sterkt preget av restriksjoner, reduserte tomtestørrelser, reduserte muligheter til å få fradelt tomter, mer påtvungen fortetting og sentralisering. Bygdelista la fram endringsforslag til 11 hovedpunkter og 18 underpunkter. Administrasjonens forslag ble vedtatt i sin helhet av Ap, SP, SV og Venstre, uten endringsforslag. Ap & Co kom oss ikke i møte på ett eneste punkt; ikke en gang når det gjaldt å la folk få vite hvilke «estetiske kriterier» som blir brukt når byggesøknader avslås av «estetiske grunner». 12 representanter stemte mot hele planen.

Det er tydelig at Gran Ap i hvert fall dyrker et bredt samarbeid med administrasjonen før sakene kommer til kommunestyret. Derimot er det så som så med samarbeidsviljen overfor sånne som oss hvis man klarer å presse sakene igjennom med et knapt flertall.

Når Gran Bygdeliste kommer tilbake i flertallsposisjon, vil vi arbeide for gode samarbeidsløsninger både til høgre og til venstre. Vi vil også samarbeide med befolkningen her i Gran, ved faktisk å lytte til folks stemmer i høringer og folkemøter! Men det kan nok tenkes at vi ikke vil sitte like tett og intimt innpå administrasjonen: Politikken skal utformes av politikere i åpne møter, ikke på bakrommet sammen med administrasjonen.

Hvor godt er 40%?

10. august 2015 av John Olve Johnsen

av Hanne Magnussen, 3. kandidat Gran Bygdeliste

Anniken Huitfeldt, leder i Arbeiderpartiets kvinnenettverk, besøkte Gran mandag 3.august og vi kunne tirsdag 4. august lese i Avisa Hadeland at hun hadde latt seg bli inspirert av besøket. En av sakene hun var blitt inspirert av er NAV Hadelands pilotprosjekt IPS (Individual Placement and Support),som skal hjelpe personer med psykiske utfordringer ut i jobb. Leder av NAV Hadeland, Tone Elisabeth Andersen, orienterte statsråden angående prosjektet og viste til at 40 prosent av deltakerne kommer i jobb. Hun informerte også om at prosjektet utgår neste år, men at metoden adopteres i et prosjekt med fremmedspråklige kvinner, et prosjekt de har fått penger til fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet.

Den overordnede filosofien bak IPS er troen på at alle mennesker med en alvorlig psykisk lidelse kan ha en vanlig jobb, forutsatt at man finner riktig type jobb og arbeidsmiljø. Forutsetningen for å bli med på prosjektet er at deltakerene selv er motivert for jobb til tross for moderate eller alvorlige psykiske helseutfordringer. Samtlige deltakere har behandling parallelt med jobb og blir fulgt opp av jobbspesialister på ubegrenset tid og individuelt tilpasset av både arbeidstager og arbeidsgiver.

Jeg mener tanken bak prosjektet er flott og ikke minst gir et sårt tiltrengt tilbud til en gruppe mennesker med store behov for støtte og hjelp med å få muligheten til å fungere, og ikke minst stå i en jobb over tid.

I Gran er vi i en særstilling når det gjelder næringslivets positivitet i henhold til å ta samfunnsansvar, dette engasjementet gjelder også dette. Dette engasjementet og positiviteten er noe vi må ta vare på og behandle med stor respekt! Jeg mener det finnes et større potensiale enn 40 % ut i jobb, enten nå det er denne gruppen eller andre grupper som faller ut eller ikke kommer inn i det ordinære arbeidsmarkedet.

Skal vi lykkes med en større prosentandel ut i jobb mener jeg at tidlig innsats, (med det mener jeg før personer må oppsøke NAV) må få et større fokus en det har pr. i dag.

En meget positiv satsning med tanke på dette er utviklingsarbeidet ”NAV-veiledere i videregående skoler”, som har som mål å forebygge frafall fra videregående opplæring ved å gi ungdommene en helhetlig og tett individuell oppfølging basert på ungdommenes behov. Dette er en satsing som jeg har stor tro på samt at vi får utnyttet den gode og brede kompetansen som Hadeland Videregående Skole og NAV Hadeland har opparbeidet seg.

Gran Bygdeliste ønsker å bidra til et åpent og ærlig tverrfaglig samarbeid med næringsliv, ungdomskolene, NAV og videregående skole, for å satse på yrkesrådgivning og sette inn så tidlig innsats som mulig for dem det måtte gjelde.

40 % er en god start!

Anbefalt tilleggsinformasjon:

Artikkel hos NAV om IPS – Individuell Jobbstøtte

Frustrasjon – kommunikasjon i helse og omsorg

7. august 2015 av John Olve Johnsen

av Hanne Magnussen, 3. kandidat Gran Bygdeliste

I avisen Hadeland onsdag 5.august kunne vi lese om frustrerte ansatte ved Skjervum helse- og omsorgssenter angående deres bekymring for reduksjon av antall pleiere på natt. Jeg har lest brevet som er sendt politikere i kommunen fra NSF (Norsk Sykepleierforbund) og takker for deres nødvendige engasjement!

I samme avis kunne vi lese at helse- og omsorgssjef Tone Reidem synes det er prisverdig at de ansatte engasjerer seg og at dette ikke er et grep hun er mest stolt av, men mener det er nødvendig for å gi mulighet til andre viktige prioriteringer.

Ansatte i helse og omsorg har nå ved flere anledninger tatt ansvar og varslet om kritikkverdige forhold innen dette området i Gran kommune. Den røde tråden gjennom disse varslingene har vært manglende kommunikasjon mellom ansatte og ledelsen. Rådmann og helse- og omsorgssjefen la seg langflat og beklaget til ansatte i saken angående bruk av tvang og makt overfor personer med psykisk utviklingshemming. Da er det med uro og bekymring at vi nok en gang får presentert en sak angående manglende kommunikasjon og ansvar mellom ansatte og ledelsen i helse og omsorg.

At det faglige bør styrkes innen helse og omsorg støtter jeg helse- og omsorgsjefen i, men at dette skal gå utover kvaliteten i tjenesten er for meg ubegripelig. Styrking av det faglige er nettopp for at kvaliteten av tjenesten skal styrkes og ikke minst kvalitetssikres, etter min mening.

Reidem mener at der brukes fremdeles mye penger på helse og omsorg i Gran kommune sett opp mot sammenlignbare kommuner. Hun mener der er potensiale til innsparinger, ”det gjelder å identifisere hva som er godt nok, og jobbe smartere uten å gå på akkord med ivaretakelsen av pasientene” sier hun.

Det å kutte på nattevaktstillinger er etter min mening å gå på akkord med ivaretakelse av pasientene og ikke minst er dette et negativt innspill i henhold til det psykososiale arbeidsmiljøet.

At der er potensiale til innsparinger og rom for faglig styrke støtter jeg Reidem i, og jeg er helt overbevist om at den støtten vil hun også finne hos sine ansatte. Skal hun lykkes med dette bør første prioritering være en åpen og ærlig kommunikasjon med ansatte og da spesielt med ansatte som utøver daglige helse- og omsorgstjenester.

Jeg er, som Sykepleierforbundet, usikker på hvilken innsikt den enkelte politikere har i henhold til arbeidshverdagen til de ansatte. Det jeg er sikker på er at skal vedtak fattes er politikere helt av hengig av en ærlig og åpen kommunikasjon fra alle involverte i saker som er til behandling, eller som er ønsket behandlet.

Kommunen vår er stor nok

6. august 2015 av John Olve Johnsen

av Øyvind Kvernvold Myhre

Gran Bygdeliste har gått inn for rådgivende folkeavstemming om kommunesammenslåing så lenge vi har eksistert. Vi har lovet at uansett hva resultatet blir, så vil vi følge velgernes råd. Derfor har vi to ganger fremmet forslag om slik avstemming. Begge gangene ble vi nedstemt av storkoalisjonen, Arbeiderpartiet og Høyre. Men etterhvert er det blitt politisk opportunt å gå inn for avstemming; derfor vedtok et enstemmig kommunestyre at det skal holdes rådgivende folkeavstemming sammen med kommunevalget.

Men storkoalisjonen fikk bare med seg Venstre og FrP på vedtaket om å anbefale velgerne å stemme JA. Altså: Kommunestyret ber om et råd fra velgerne, og gir samtidig velgerne råd om hva dette rådet bør gå ut på! Bygdelista, SP og SV stemte mot denne finurlige formen for rådspørring.

Bygdelista har ikke tatt stilling for eller mot sammenslåing. Det finnes nok både tilhengere og motstandere blant oss, og en del usikre. Men vi ønsker en grundig debatt om denne saken før avstemminga, og i den debatten kan hver av oss delta på fritt grunnlag.

Mange av oss har likevel en sunn skepsis mot iherdig dytting og påvirkning fra øvrigheta. Jo mer iherdig det dyttes, jo mer skeptiske blir vi, så lenge øvrigheta ikke klarer å gi oss noen god grunn til at vi skal gå dit vi blir dyttet. Denne skepsisen har vi med oss fra tidligere rådgivende folkavstemminger: I ettertid har det jo vist seg at velgerne var mer forutseende enn hele den politiske, byråkratiske og økonomiske eliten. Det kan radt vise seg å være tilfellet nå også.

Som gruppeleder i Bygdelista satt jeg i styringsgruppa til samarbeidsprosjektet «Ny kommune». I dette prosjektet fikk Gran og Lunner kommuner laget utredninger om forskjellige problemstillinger knyttet til mulig kommunesammenslåing: Tjenesteyting, samfunnsutvikling, demografi, økonomi, demokrati. Det kom fram mye interessant statistikk som vil gi nyttig grunnlag for politiske diskusjoner, uavhengig av om kommunene blir slått sammen. Men utredningene har ikke gitt oss klare og utvetydige argumenter for å slå sammen kommunene. I stedet har vi fått mange ulne vurderinger og antakelser; det vil si synsing: «Ved en totalvurdering finner vi at…» Og uten unntak konkluderer vurderingene med at kommunene bør slås sammen.

Vi visste jo at det ville bli konklusjonen. Prosjektet fulgte et vegkart fra Sanners departement, der poenget var å finne argumenter for sammenslåing. Og for å være sikre på at vi fant alle argumentene hadde departementet listet dem opp på forhånd. Med mild, men bestemt hånd ble vi ledet mot den konklusjonen statsråden ville ha av prosjektleder og rådgivere. Jeg fikk gehør for at motforestillinger også skulle utredes, og satte opp ei smørbrødliste over sånne betenkeligheter. Disse ble drøftet i skolestilform. I hvert tilfelle ble utredernes konklusjon at motforestillingene var reelle, men at de ble mer enn oppveid av fordelene.

Den som holder pennen har makta. Utrederne var folk fra de to kommunenes administrasjoner, og utredningene ble ført i pennen av positivt innstilte rådgivere. Den utvidete arbeidsgruppa var forsterket med to ordførere som åpenbart hadde bestemt seg på forhånd, men lot som om de ikke hadde det. Der satt det også to varaordførere som – trur jeg – var genuint usikre på hva de skulle ende opp med. Og som representanter for «opposisjonen» satt det to politikere som i lang tid har argumentert høgt og tydelig for kommunesammenslåing.

Men de avgjørende argumentene kom aldri. Det ble gjentatt i hver utredning at en sammenslått kommune ville bli mer «robust». Den ville også bli mer demokratisk, fordi det ville bli færre og flinkere politikere, og fordi de to kommunene ville slippe å samarbeide om barnevern og kulturskole. Og administrasjonen ville bli mer effektiv.

En større kommune ville også tiltrekke seg flere kompetente medarbeidere. Dette argumentet er sikkert reelt: En større organisasjon gir flere muligheter for en administrativ karriere, fordi den har flere lederstillinger og et høgere hierarki. Å ha vært kommunalsjef i Nittedal lyser nok klarere på CVen enn å ha vært kommunalsjef i Etnedal. Posten som ordfører eller varaordfører i en storkommune gir også et mye bedre springbrett for ambisiøse lokalpolitikere. Men for folk på golvet – læreren, sjukepleieren, hjelpepeieren – spiller mulighetene til lederkarrierer ingen rolle, for de har ikke tenkt seg den vegen. Tvert imot frykter mange at jo høgere pyramiden blir, jo vanskeligere blir det å bli hørt helt på toppen, der de viktige beslutningene blir tatt.

Følgende motforestillinger ble drøftet fordi jeg ba om det, men bare overflatisk: Større avstand mellom politikere og velgere. Større avstand til rådhuset for mange ansatte. Større avstand til rådhuset for mange innbyggere. Vanskeligere å finne fram til «rette vedkommende» i en større organisasjon. Mindre nærket mellom saksbehandlere og innbyggere. Dårligere lokalkunnskap hos mange beslutningsfattere. Og noen til.

Når det ikke viste seg mulig å få fram bedre og mer (jeg kan ikke dy meg!) robuste argumenter for sammenslåing enn dem vi har hørt i lang tid på forhånd, så sier jeg nei. Da trur jeg at stordriftsulempene overgår eventuelle fordeler. Det er en kjensgjerning at når en organisasjon blir større, så vokser byråkratiet mer enn antall ansatte. Tegn en organisasjonspyramide, så skjønner du hvorfor det er slik! Men pengesekken blir ikke større fordi om det blir flere ledere. Dermed må det skjæres ned på golvplanet, der tjenestene skal utføres. Derfor bør en organisasjon være stor nok til å dekke alle sine viktige oppgaver, men heller ikke større. Blir kommunen større, kan vi få flere høvdinger og færre indianere. Gode ledere er helt nødvendige hvis en organisasjon skal fungere. Men kommunen eksisterer for innbyggerne, ikke for å sikre karrieremulighetene til folk som vil bli ledere.

Derfor kommer jeg til å stemme NEI til sammenslåing. Og tenker du som jeg, så gjør du det samme. Når saken kommer til kommunestyret etter valget, så kommer jeg til å stemme slik du har bedt meg. Hvis du sørger for at jeg sitter i kommunestyret, da.