Arkiv for2015

Råtner Gran-skolen på rot? Svar til Sigmund Lieberg

2. september 2015 av John Olve Johnsen

av Willy Westhagen, Anne Solstad, Hanne Magnussen, Morten Hagen, Øyvind Kvernvold Myhre, kandidater for Gran Bygdeliste

Sigmund Lieberg løfter viktige spørsmål i sitt innlegg i Avisa Hadeland den 1. september. Bygdelista har ikke noe enkelt fasitsvar, men vi kan bekrefte Liebergs påstand: Læringsutbyttet i Gran har gått nedover gjennom flere år. Og da kommer vi ikke utenom en grunnleggende sannhet: Utviklinga er alltid et resultat av den politikken som blir ført. Alltid!

Skolen i Gran er blitt tappet for ressurser gjennom flere år for at budsjettet skal balansere. Og det nåværende flertallet har tenkt å fortsette med nedskjæringer: Når Brandbu Barneskole er på plass, vil de betale renter og avdrag blant annet ved å skjære ytterligere ned på antall lærere. Et lån på 150 millioner koster 9 millioner pr. år i renter og avdrag. Dise kronene skal hentes et sted. 9 millioner tilsvarer 15 lærerstillinger, så vi kunne ha fått mange gode mattelærere i bytte for denne bygningen.

Men Brandbu Barneskole er vedtatt og skal bygges, og vi må gjøre vårt ytterste for at den skal bli en god skole. Bygdelista vil ha flere lærere, ikke færre. Da må vi skjære ned andre steder. Det kommer til å bli færre sjefer på Rådhuset når vi kommer tilbake i posisjon.

Enkelte andre partier vil fortsette å prioritere store, fine, nye bygninger foran gode lærere. Venstres ordførerkandidat, for eksempel, sier at det er en god ide å legge ned Sanne og bygge ut Trintom i stedet. Det ville koste enda flere lærerstillinger, så det vil vi gå imot.

Da den nye kvalitetsplanen for skolen skulle lages, hadde Ap, Høyre og SP avtalt seg imellom at Bygdelista skulle holdes utafor arbeidet. Derfor har ikke vi vært med på å utforme denne planen. Hadde vi vært med, ville vi ha påpekt at en del viktige mål var helt urealistiske. Vi ville for eksempel ha regnet ut at målene for nasjonale prøver i 5. klasse betydde at Gran måtte bli landets beste kommune i disse prøvene. Med andre ord; barneskolene våre måtte bli eliteskoler! Samtidig sto det nesten ingenting om hvilke ressurser vi skulle sette inn for å nå et slikt mål. En komite som vil styrke mattekunnskapene bør klare å utføre enkle kontrollregnestykker, så de burde nok ha latt oss være med.

Vi ville ha satt opp måltall for eksamensresultater, ikke for grunnskolepoeng: I grunnskolepoengene inngår standpunktkarakterer, som skolen setter sjøl. Skolen bør ikke kunne påvirke resultatet gjennom sin egen karaktersetting – bare gjennom karakterer som settes av nøytrale utenforstående.

Vi ville ha luket ut en del svulstige formuleringer. Planen skulle ha vært mye mer konkret. Vi ville ha innført reell målstyring: Definert hvilke ressurser grunnskoleleder og rektorene kunne regne med i sitt arbeid, og hvilke målbare resultater de skulle oppnå med disse ressursene.

Målstyring må også brukes i matteundervisningen. Lieberg har rett i at her har utviklinga vært deprimerende. Derfor vil vi spørre grunnskoleleder hvilke ressurser som kreves for å styrke matteundervisningen, hvilke resultater vi kan vente hvis disse ressursene blir tildelt, og når vi kan vente å se resultatene. Da venter vi å få klare og presise svar. Så vil vi utføre politisk styring ved å holde grunnskoleleder ansvarlig for i hvilken grad målene blir nådd.

Vi har ingen prinsipiell motvilje mot private grunnskoler. Men slike tilbud må møte nøyaktig samme krav til pedagogisk innhold, læringsmiljø og læringsutbytte som grunnskolen forøvrig, så vi vil legge strenge kriterier til grunn før et slikt tilbud eventuelt slipper til.

«Vi spør og svarer hver dag» – del 2

27. august 2015 av John Olve Johnsen

av Øyvind Kvernvold Myhre, Gran Bygdeliste

«Hadeland» opplyser daglig om kommunesammenslåing, basert på arbeidet som er lagt ned av Gran og Lunners administrasjon det siste året. Før denne opplysningsvirksomheten begynte stilte vi følgende spørsmål: Hvilke andre kilder har avisen tenkt å bruke for å sikre at den «innsikten» som formidles blir nøytral og balansert?

Noe svar fikk vi ikke! Men svaret viser seg i avisens praksis: Ingen andre kilder blir brukt.

Det var tydelig fra starten av prosjektet «Ny kommune» at konklusjonen ville bli sammenslåing. Dokumentene som er utarbeidet viser bare forfatternes egne vurderinger og antakelser. Sia forfatterne – både byråkrater og politikere – var positivt innstilt til sammenslåing, var det gitt hva resultatet skulle bli. Ingen motforestillinger ble tatt på særlig alvor. I utredningen om økonomi står det at sammenslåing vil gi innsparing på ca 6 millioner pr. år. Dette tallet er verken beregnet eller dokumentert, og i «Hadeland» er det blitt til 8. Ingen bedre?

I Danmark ble kommunereformen for 8 år sia gjennomført med akkurat de samme forventningene: Lokaldemokratiet skulle styrkes, byråkratiet skulle reduseres, tjenestene skulle bli bedre. Resultatet ble 1.650 flere byråkrater og økte kostnader. Folk sier at de har fått mindre innflytelse på lokale vedtak som berører dem, og at tjenestene er blitt dårligere og vanskeligere tilgjengelige.

Dette er ikke tilfeldige bivirkninger som bare gjelder Danmark. I «Dagens næringsliv» for ei tid sia skriver professorene Harald Baldersheim og Morten Øgård: «Økende størrelse fører til … flere hierarkiske nivåer, økt formalisering, mer administrasjon, økt stress og fremmedgjøring blant ansatte. … Nobelprisvinner i økonomi, Oliver Williamson, oppsummerte forskningen ved å vise til at økt størrelse = byråkrati = økte kostnader. … De landene som på 60- og 70-tallet skapte de største kommunene, har møtt de største utfordringene knyttet til byråkratisk rigiditet, manglende omstillingsevne, fremmedgjøring, demokratisk underskudd, manglende kontroll og oversikt.»

Sånne motforestillinger ville ikke arbeidsgruppene høre. Det vil ikke «Hadeland» heller, sia avisen fortsatt bare formidler sammenslåingsargumenter som om de var objektive sannheter.

Sammenslåing vil gi oss en mer «robust» kommune, har vi hørt i det evinnelige. «Robust» betyr kraftig. Det brukes ofte som motstykket til «grasil», som betyr slank. En «kraftig» kommune er kanskje ønskelig sett ovenfra, slik ambisiøse politikere og bråkrater gjerne ser samfunnet. Sett fra gølvet og fra vanlige innbyggeres side er en slank og tilpasningsdyktig kommune langt å foretrekke.

Sammenslåing og byråkrati

23. august 2015 av John Olve Johnsen

av Øyvind Kvernvold Myhre, 5. kandidat Gran Bygdeliste

Du har nok hørt at hvis Gran og Lunner blir en kommune, så kan vi spare noen sjefer og bli mer effektive. Da får vi bedre tjenester, så du vil vel stemme JA til sammenslåing?

Tenk om igjen! Følg meg gjennom et eksempel:

Tenk deg 8 like store kommuner. Hver kommune har en eiendomsavdeling på 9 personer, hvorav 1 leder. Hver av de 8 utførende tjener 400.000. Lederen tjener 500.000. Da har hver vedlikeholdsavdeling lønnskostnader på 3,7 millioner. (8 ganger 400.000, pluss en ganger 500.000.) 8 kommuner har altså lønnskostnader til eiendomsavdelingene sine på tilsammen 29,6 millioner. (8 ganger 3,7 millioner.)

Så skal kommunene bli «robuste» og ta ut «synergier»! De blir slått sammen, og 8 eiendomsavdelinger blir 1 stor avdeling. Får vi færre ledere? Nei: Hver tidligere eiendomssjef blir områdesjef i sitt geografiske område. De sammenslåtte eiendomsavdelingene får en felles leder. Han (det er som regel en «han»!) er annenlinjeleder, så han tjener 700.000. – De sammenslåtte eiendomsavdelingene har nå lønnskostnader på tilsammen 30.3 millioner. (64 ganger 400.000, pluss 8 ganger 500.000, pluss en ganger 700.000.) Og de utfører akkurat den samme jobben som før ble gjort for 29,6 millioner.

Nei – ikke helt: Den nye organisasjonen må samordnes, ha samme måte å utføre oppgavene på. Det blir nødvendig med faste ledermøter, der de 8 områdesjefene og den nye eiendomssjefen drøfter felles utfordringer. Det tar en halv dag pr. uke for hver leder. Hver områdesjef har da igjen bare 4 1/2 dager pr. uke til å følge opp sine ansatte, fordele oppgaver og snakke med oppdragsgiverne, mot tidligere 5 dager. Vi har mistet i alt 4 arbeidsdager (8 ganger 1/2) i uka til å utføre fag- og personalledelse! Da må vi gjøre en organisasjonsendring. Vi kan enten ansette en koordinator som avlaster de 8 områdesjefene for rutineoppgaver så de får tilbake 1/2 arbeidsdag hver, eller vi kan dele eiendomsavdelingen i 9 områder i stedet for 8, og ansette en ny områdejef. I begge tilfeller innfører vi et ekstra årsverk. Totale lønnskostnader er nå 30,8 millioner, mot 29,6 millioner før den store reformen.

Nå får vi gjort den samme jobben som før. Riktignok må alle viktige beslutninger og beskjeder gjennom to ledd, opp og ned, før det skjer noe, så slike ting tar dobbelt så lang tid som før. Vi har fått byråkratisering i stedet for effektivisering, og nettokostnaden er 1,2 millioner kroner.

Tuller jeg? Tilbring noen år i en større organisasjon – offentlig eller privat – før du påstår det. I private bedrifter holdes byråkratiseringa til en viss grad i tøyler av risikoen for å gå konkurs. I en offentlig etat er denne risikoen bare teoretisk, så her skjer knoppskytinga mye raskere.

I 2007 ble de 271 kommunene i Danmark slått sammen til 98. De skulle bli mer effektive og billigere i drift, og det skulle bli mindre byråkrati. – Året etter var antall byråkrater økt med 1650, og tilhørende kostnader (justert for lønnsvekst) hadde økt med 920 millioner. En undersøkelse noen år seinere viste at politikere og byråkrater var godt fornøyd med kommunereformen, mens brukerne av de enkelte tjenestene var tildels svært misfornøyd.

Sånne resonnmenter, og erfaringene fra Danmark, var arbeidsgruppene i «Ny Kommune»-prosjektet mellom Lunner og Gran lite villige til å ta med i sin vurderinger.

Folk som satser på en lederkarriere ønsker selvfølgelig å komme inn i en større organisasjon, der lederjobbene er flere og mulighetene større. Deres entusiasme er lett å forstå. Men du, gode velger, må bære kostnaden i form av mer byråkrati og mindre tjenester, så du er kanskje litt mer innstilt på å høre på motforestillinger.

Det finnes sikkert kommuner som er for små til at de klarer å levere fullverdige tjenester. Gran og Lunner er ikke to av disse kommunene. Og blir de først slått sammen, så får du ingen angrefrist, slik du har hvis de ikke blir slått sammen: Muligheten til sammenslåing forsvinner ikke, sjøl om vi sier NEI denne gangen.

Så det kommer i hvert fall jeg til å gjøre.

Tusen takk!

22. august 2015 av John Olve Johnsen

Klikk på bildet for å lese artikkel om Gran kommunes relansering av brosjyre om tilgjengelighet for alle (universell utforming) i butikkene. Åpner i ny nettfane. Foto: Avisa Hadeland

av Hanne Magnussen, 3. kandidat, Gran Bygdeliste

Tusen takk til dere alle som står bak relanseringen av brosjyren angående tilgjengelighet som nå alle butikker i Gran kommunen mottar!

En stor takk til Hadeland Landhandleri ved Torun Sørli som går foran som et godt eksempel ved å gi enkel tilgjengelighet for oss alle!

Hun har i sin jobb med ivaretakelse av de syv prinsippene for universell utforming vist at man ikke må bygge nytt for å lykkes i jobben med tilgjengelighet for alle.

Pengebruk i kommunene – svar til Synøve Lindstad

22. august 2015 av John Olve Johnsen

Klikk på bildet for å lese større versjon i Avisa Hadeland (åpner i ny nettleserfane).

av kommunestyregruppa i Gran Bygdeliste: Anne Solstad, Roger Nyhus, Atle Liaklev, Willy Westhagen, Øyvind Kvernvold Myhre

Synøve Linstad spør om nedskjæringene i Gran også skal nå Rådhuset. For å belyse dette spørsmålet kan vi opplyse at kommunestyret i fjor høst ga ordføreren et lønnstillegg på over 123.000, nesten 17%, i hans siste år med kjedet. Dette gir også en varig økning i kommunens pensjonsforpliktelser. Forslaget ble fremmet av partikameratene hans, og støttet av SP og SV. Vi stemte mot fordi vi syntes det sendte et svært dårlig signal i nedskjæringstider.

Ordføreren kvitterte seinere ved å gi rådmannen et lønnshopp på 60.000 i året, eller 6,6%. Vi syntes ikke det var en god ide heller.

Svar til Naturvernforbundet

20. august 2015 av John Olve Johnsen

Fra utbuggingen av RV4. Foto: Avisa Hadeland — Klikk på bildet for å lese spørsmålene fra Naturvernforbundet i Gran og Lunner (åpner i ny nettfane) Foto: Avisa Hadeland

av Gran Bygdeliste

Vi takker Naturvernforbundet for spørsmålene! Bygdelista har vært pådriver for å få på plass en god klimaplan i Gran. Den kan forbedres ytterligere, og det blir en viktig oppgave i den kommende perioden. Her svarer vi først på det dere har spurt om, og deretter på det dere også burde ha spurt om:

1: Jordvern

Vi vil ikke gå med på at dyrkbar jord blir brukt til utbygging, enten det er private eller offentlige utbyggere som kommer med planene. Vi vil heller ikke godta at jordvern blir brukt som et selektivt argument mot enkelte tiltak, men ikke mot andre. Vi vil være villige til å vurdere om småstykker og steinrøyser som i praksis ikke kan dyrkes i overskuelig framtid kan brukes bedre til andre formål.

2: Gang- og sykkelvei Gran-Roa

Vi stiller oss positive til et slikt tiltak, men vi vil først se hvilke kostnader det vil påføre kommunen eller innbyggerne.

3: Sykkel, elsykkel og elbil i Gran

Vi vil fortsatt satse på elbiler i kommunen. Den eksisterende klimaplanen pålegger kommunale virksomheter å gå over til elbil etterhvert som det blir praktisk mulig. Dette kravet ble utformet av Bygdelista, og vi er åpne for å vurdere om kravet kan forsterkes.

4: Ny kjørefil fra Lygna til Jaren

Vi trenger ikke flere filer fra Lygna til Jaren. Vi vil ikke fordyre prosjektet med ytterligere 500 millioner som skal betales av trafikantene, og vi vil ikke ha to bommer.

5: Bruk av ENOVA-midler

Vi vil se en kost/nytte-analyse før vi forplikter kommunen til nye utlegg. Vi oppfordrer Naturvernfobundet til å foreslå og dokumentere mulige prosjekter!

6: Utbygging av natur og friluftsområder

Det er satt av store områder til hyttebygging i Gran. Det er ikke aktuelt å sette av flere områder til dette formålet på lang tid. Vi vil vurdere en hensynssone for natur og friluftsliv for hele Fjorda-vassdraget.

Og her er noe av det dere burde ha spurt om 🙂

7: Hvordan vil dere begrense økningen i utslipp fra privatbilismen?

Vi vil stanse sentralisering som fører til mer biltrafikk: Nedleggelse av skoler og barnehager som medfører at ungene må kjøres over lengre avstander, og som gjør at unger må transporteres til skolen, i stedet for å gå eller sykle. Et felles rådhus for Gran og Lunner vil gi et økte utslipp på ca 100 tonn CO2 i året, fordi mange ansatte får lengre reiseveg. Strevet for å gjøre «Gran sentrum» til et stadig mer dominerende handelssenter fører til mer trafikk bort fra Brandbu/Jaren, som er befolkningstyngdepunktet i Gran.

8: Hvordan vil dere begrense økte utslipp i kommunal regi?

Vi vil unngå å bygge store, nye kommunale bygninger og i stedet utføre godt vedlikehold på de bygningene vi har. Godt vedlikehold er billigere enn å bygge nytt, og nye bygg fører til store utslipp av CO2 – ca 300 kg pr. kubikkmeter betong. Vi vil også stoppe unødvendig drenering av myr, ved at vi lar være å bygge helse- og parkeringshus på Morstadmyra: Slik drenering fører først til utslipp av metan, og deretter CO2 så lenge det organiske materialet råtner.

9: Hvordan vil dere begrense økte utslipp fra private bygg?

Vi vil begrense sentralisering og fortetting til særlig kuldeutsatte områder. Norge er en del av et internasjonalt kraftmarked; mer fyring på Hadeland fører derfor fort til økt produksjon ved polske kølkraftverk.

10: Hvordan vil dere øke bevisstheten om klima og miljø i befolkningen og i kommunen?

Vi vil kreve konkrete og kvantifiserte klimavurderinger for alle kommunale tiltak. Vi vil også be om at Vegvesenet legger fram et klimaregnskap for R4-utbygginga: En stor kinesisk studie har konkludert med at asfaltproduksjon gir utslipp på 25 til 35 kg CO2 pr. tonn asfalt. I tillegg kommer myrer og våtmarker som er blitt drenert i Viggadalen, med påfølgende utslipp av metan og CO2.

11: Hvordan vil dere forberede og sikre Gran mot skadevirkningene av klimaendringene?

I samarbeid med NVE vil vi få utarbeidet et nytt flomsonekart for Vassenden, med klimajusterte tall for nedbørsmengder i normaltilfeller og ekstremtilfeller. Det er uforsvarlig å legge nye samfunnskritiske virksomheter i den mest flomutsatte delen. For Brandbu har vi klimajusterte flomsonekart som grunnlag for flomsikring, der senking av Vigga er et viktig virkemiddel.

12: Vil dere stoppe alle tiltak som fører til utslipp av klimagasser?

Det kan vi ikke – da måtte vi stanse omtrent all virksomhet i Gran! Men vi vil vite hva det enkelte tiltak medfører av utslipp, i stedet for å få ukvalifisert synsing, eller argumenter til fordel for egne næringsinteresser. Utslipp kan beregnes, og når det foreligger ca.-tall kan vi vurdere utslippene opp mot nytten. Vi ønsker Naturvernforbundet som medspiller i dette viktige arbeidet.

Fortetting på Ringstad?

20. august 2015 av John Olve Johnsen

av Roger Nyhus, Atle Liaklev, Anne Solstad, Willy Westhagen, Øyvind Kvernvold Myhre, kommunestyregruppa i Gran Bygdeliste

Den nye utgaven av «Kommuneplanens samfunnsdel», som administrasjonen utarbeidet og kommunestyret i Gran vedtok før sommeren, er sterkt preget av argumenter for fortetting, sentralisering og store enheter. Slike ønsker og argumenter gjennomsyrer planen både når det gjelder barnehage og skole, når det gjelder boligbygging og når det gjelder pleie og omsorg. Tankegangen er så gjennomført at det nærmest ser ut som et politisk program – det kunne ha vært administrasjonens valgprogram. Dette programmet ble vedtatt uten endringer av Ap, SP, SV og Venstre. Ingen av opposisjonens innvendinger – og dem var det mange av – ble hørt.

Bygdelista ønsker variasjon og mangfold, og valgfrihet for den enkelte og for familien. Derfor går vi imot både sentralisering og ensidig satsing på fortetting. Vi ønsker alle varianter av lettstelte leiligheter, småhus og eneboliger, og mulighet for bygging både sentrumsnært og spredt. Slik kan alle få mulighet til å skaffe seg den boligen som passer best til egne ønsker og egen livssituasjon. God plass og relativt korte avstander er to goder som gjør det mulig å skape vekst og trivsel i hele Gran. Den muligheten bør vi utnytte, i stedet for å følge sentrale planleggingsdirektiver slavisk.

Vi vil heller ikke at folk skal få boområdet sitt fortettet og urbanisert helt mot sine egne ønsker. Vi skjønner av avisoppslag at mange Ringstad-boere ikke ønsker slik fortetting som den nye reguleringsplanen legger opp til. Derfor skal vi lese nøye igjennom høringsuttalelsene når planen kommer til behandling. Vi kan ikke trekke noen konklusjon på forhånd, men Bygdelista hører alltid godt etter når folk som blir direkte berørt av et vedtak uttaler seg.

«Vi spør og svarer hver dag»

19. august 2015 av John Olve Johnsen

av Øyvind Kvernvold Myhre, 5. kandidat Gran Bygdeliste

«Ansvarlig redaktør i Hadeland, Sissel Skjervum Bjerkehagen, vil gi folk mest mulig informasjon før folkeavstemningen», står det i avisen. «I tillegg til informasjon fra regjering og departement, vil arbeidet lagt ned av Gran og Lunners administrasjon det siste året være en viktig kilde til besvarelsene i avisen,» står det også.

Informasjon fra regjering og departement argumenterer iherdig for kommunesammenslåing. «Arbeidet lagt ned av administrasjonen» i Gran og Lunner det siste året argumenterer også for kommunesammenslåing.

Spørsmålet melder seg: Hvilke andre kilder har avisen tenkt å bruke for å sikre at den «innsikten» som formidles blir nøytral og balansert?