Kjære alle velgere i Gran!
Vi i Gran Bygdeliste er i dag svært glade og stolte over valgresultatet. Derfor: Tusen takk for tilliten!!
Men det er nå jobben begynner — og vi står klare til å ta fatt.
Arkiv for2015
Bygdelistas aller viktigste saker
av Willy Westhagen, Anne Solstad, Hanne Magnussen, Morten Hagen, Øyvind Kvernvold Myhre og Roger Nyhus, listekandidater for Gran Bygdeliste
Gran Bygdeliste har mange saker vi brenner for. Dette er nok de aller viktigste, og samtidig de sakene som opptar flest granasøkninger:
- Vi vil gjennomføre det enstemmige vedtaket i kommunestyret for fire år sia: Bygge nytt sjukehjem på Skjervum, og bygge om det gamle sjukehjemmet til omsorgsboliger med 24 timers tilsyn. Vi vil skrinlegge ideen om å bygge et stort helse- og parkeringshus på Morstadmyra en gang for alle. Ved å styrke hjemmetjenesten og bygge flere omsorgsboliger kan vi sørge for at flest mulig eldre kan klare seg i egne hjem lengst mulig, slik de fleste ønsker. Samtidig sørger vi for at alle som MÅ få sjukehjemsplass får oppfylt retten til enkeltrom.
- Vi vil gjennomføre flomsikring i Brandbu basert på senking av Vigga. Dette er ikke bare en god løsning for landsbyen Brandbu; det er også godt miljøvern. Å renske elvebunnen for avfallsslam fra jordbruk og husholdning og gjenopprette gyteplasser for ørreten vil styrke det biologiske mangfoldet i elva.
- Vi vil ta hele bygda i bruk: Vi vil åpne for boligfelt og spredt boligbygging i hele kommunen, gjøre det lettere å få fradelt tomter og fjerne unødvendige restriksjoner. Ved å forenkle saksbehandlinga vil vi gjøre Gran til en JA-kommune! Vi har god plass i kommunen og trenger ikke påtvinge folk fortetting eller sentralisering som de ikke ønsker. Samtidig vil vi opprettholde et strengt jordvern og miljøvern.
- Vi vil ha barnehager i hele kommunen, både private og kommunale. Vi ønsker mangfold og valgfrihet. Ingen barnehage bør planlegges for mer enn 100 unger, og de bør plasseres slik at flest mulig kan finne en barnehage i sitt eget nærområde. Det skal fortsatt være barnehage både i Bjørklund-kretsen og i Vestre Gran.
- Vi vil prioritere flere og enda bedre lærere framfor nye skolebygninger. Vi vil ikke legge ned flere skoler, men utføre godt vedlikehold av de skolebygningene vi har. Lærerne skal få mulighet til videre- og etterutdannelse, og matematikkfaget skal styrkes. For å gi ungdommen en best mulig start på voksenlivet vil vi også styrke yrkesfagveiledningen i ungdomsskolen og legge bedre til rette for samarbeid mellom NAV og arbeidsgivere.
- Vi ser det som ei ulykke at Hadelandskommunene har solgt råderetten over en så viktig del av infrastrukturen som strømnettet. Nå må vi unngå at også fibernettet blir solgt. Dette er en like viktig del av infrastrukturen: Fibernettet kan utnyttes til å sikre at vi får bredbånd i hele kommunen, ved at vi stiller krav til den leverandøren som ønsker å leie nettet.
De fleste av oss håper nok på et NEI i rådgivende folkeavstemming om kommunesammenslåing, men vi vil selvfølgelig respektere resultatet, uansett hva det blir. Det er mange andre saker vi også brenner for. Besøk oss gjerne på granbygdeliste.no hvis du vil sette deg enda bedre inn i hva vi står for. Godt valg!
Gran Ap, skolestruktur og troverdighet
av Morten Hagen, kandidat Gran Bygdeliste
Ordførerkandidat Randi Eek Thorsen uttaler i Hadeland 7.9: «Vi vil ikke gjøre noe med skolestruktur i neste periode. Sanne skole er trygg». Før valget for fire år siden sa Arbeiderpartiet det samme om Bjørklund.
Hvorfor skal du stole på dem denne gangen?
av Øyvind Kvernvold Myhre, kandidat Gran Bygdeliste
I Gran Aps første budsjett etter valget i 2011 sto det flere sider om hvor hvor store lån vi kunne ta opp. I den fireårige økonomiplanen la de inn investeringer på 720 millioner, og økte lånemengden med 500 millioner. De skulle gi kommunen et skikkelig løft! Det rare var at budsjettet gikk i pluss i hele perioden, upåvirket av veksten i renter og avdrag. I Bygdelista kunne vi ikke begripe åssen de fikk det til. Omsider oppdaget vi det: De hadde satt inn oppdiktete rentetall for å få budsjettet til å balansere. I 2015 skulle kommunen nesten ikke betale renter i det hele tatt, ifølge budsjettet, trass i det enorme låneopptaket! Vi klaget til Fylkesmannen, og ordføreren mottok et brev der han fikk klar beskjed om å bruke virkelige tall neste gang. Men budsjettet var vedtatt og ble ikke endret.
Til utredning av barnehagestrukturen leide de inn en konsulent som beregnet avdrag og renter etter en helt ny og original metode. I tillegg forsvant det 1,6 millioner i årlige driftskostnader da han summerte utgifter og inntekter. «Det er jo mange måter å regne på,» sa ordføreren da jeg spurte om hvor det var blitt av de 1,6 millionene, og hvorfor den normale regnemåten ikke var brukt. Jeg ble lovet svar på hvor det var blitt av disse millionene. Det svaret venter jeg på ennå. – Denne tall-akrobatikken fikk det til å se ut som om det lønte seg for kommunen å bygge en stor kommunal barnehage. Jeg la fram et regnestykke der jeg brukte normale regnemåter, og det viste at løsningen med en stor, ny kommunal barnehage ble den dyreste. Da ble flere representanter for flertallet sinte, og SP beskyldte meg for å «jakte på spøkelser». Så vedtok de å bygge en stor kommunal barnehage.
Før valget i 2011 lovet Ap å bevare Bjørklund-skolen. Jeg og andre advarte om at de kunne komme til å bryte dette løftet. Da ble jeg beskyldt for å spre løgner om Aps skolepolitikk. Mange i Bjørklundkretsen stolte på løftet og stemte på Ap eller SP. Etter valget vedtok de å legge ned Bjørklund: «Vi må legge skolen der vi vil at folk skal bo,» sa ordføreren.
Før valget i 2011 gikk Ap inn for å bygge nytt sjukehjem på Skjervum så fort som mulig, og deretter bygge ut det gamle sjukehjemmet til omsorgsboliger. De var rørende enige med Bygdelista! Etter valget trenerte ordføreren arbeidet så lenge at han klarte å få fram ei ny innstilling om helsehus, parkeringshus og sjukehjem på Morstadmyra. Etter massive protester la de hele saken i bero, i påvente av ny utredning. Men ennå har de ikke gitt opp tanken på dette luftslottet. Foreløpig har de somlet bort fire år og mange millioner på utredninger og utsettelser.
Før valget i 2011 støttet Ap og SP, sammen med Bygdelista, konklusjonene i «Opptur»-prosjektet, som la en strategi for eldreomsorgen: Hjemmetjenestene skulle styrkes, og det skulle bygges flere omsorgsboliger, noen med 24 timers tilsyn. Inntil det var bygd ut mange nok omsorgsboliger måtte sjukehjemsplassene opprettholdes. Etter valget la de ned Marka 1 uten at det var bygd en eneste omsorgsbolig, og så fjernet de 10 årsverk i eldreomsorgen for å spare penger.
Før valget i 2011 gikk Ap og SP inn for å bygge om den videregående skolen i Brandbu til ungdomsskole. Etter valget bestemte de seg for at den videregående skolen skulle rives, samtidig som det skulle bygges ny barneskole i skråningen ned mot Storlinna. Så skulle den gamle ungdomsskolen ble oppgradert. Elevene på ungdomskolen skulle flyttes att og fram mellom skolebygninger og brakkerigger. «Vi må jo høre på fagfolk,» sa Ap. «Den videregående skolen er kondemnabel,» sa SP. Riktignok var det ikke mulig å finne fagfolk som bekreftet at dette var den beste måten å gjøre det på. – I formannskapet la jeg fram enkle regnestykker som viste at dette påfunnet ville fordyre skoleprosjektet med minst 50 millioner, i tillegg til risikoen i et så komplekst prosjekt. Da ble de først forvirret, og deretter sinte. «Dætta mår vi ta oss råd tæl!» sa de, og så vedtok de prosjektet sitt. – Nå har de likevel skjønt at det opprinnelige vedtaket var det eneste som kunne gjennomføres. Etter en ny saltomortale er vi tilbake på start. I mellomtida har de brukt opp en god del millioner på utredninger og forsinkelser.
I år etter år har Gran Ap gått inn for å bevare kommunal kontroll over strømnettet på Hadeland – «arvesølvet vårt», som de sjøl har kalt det. De opprettet et kommunalt fond til bruk hvis Lunner eller Jevnaker ønsket å selge Everk-aksjene sine, for da skulle Gran ha midler til å kjøpe seg opp. I vår vedtok de plutselig å selge strømnettet til et nytt selskap, dominert av EB. Sammen med Høyre fikk de gjennomført dette vedtaket i lukket møte, uten debatt. Sakspapirene ble unntatt offentlighet, men Knut Lehre har forklart velgerne at «vi satser på fremtiden».
Hva kan vi lære? Gran Ap løper fra både valgløfter og forpliktende vedtak så snart de får en ny ide. Sånne nye ideer kommer ofte som lyn fra klar himmel, fra kilder som er skjult for offentligheten. Salget av strømnettet var deres nyeste stunt av det slaget. Tør du stole på dem enda en gang? Og har vi råd til det?
Er du i tvil? Stem nei!
av Øyvind Kvernvold Myhre, Gran Bygdeliste
Du har kanskje satt deg inn i alle JA-argumentene fra Høyre, Venstre & Co. Du har muligens pløyd igjennom alle dokumentene fra prosjektet «Ny kommune» også. Du er NESTEN blitt overbevist om at Gran og Lunner bør bli en kommune – men fortsatt kjenner du en ørliten tvil.
Da bør du også vurdere de argumentene som du IKKE får høre fra Høyre, Venstre & Co, og som det ikke står noenting om i dokumentene fra «Ny kommune». Her er noen av dem:
- Det er ikke slik at organisasjoner alltid blir mer effektive jo større de blir. Det finnes noe som heter stordriftsulemper: Jo større en organisasjon blir, jo mer komplisert blir den. Det blir flere ledernivåer, flere møter som tar tid bort fra arbeidet, lengre beslutningsvei. For eksempel: Sjukehjemmene på Skjervum og Marka kan drives helt uavhengig av et nytt sjukehjem på Harestua. Men hvis vi skal ha en felles Pleie- og Omsorgstjeneste som driver sjukehjem, omsorgsboliger og hjemmetjenester fra Varpet til Bjoneroa, så blir organisasjonen mer kompleks enn i dag. Dyrere, mer uoversiktlig og mer tungrodd.
- Lokaldemokrati skal være nærdemokrati, ikke fjerndemokrati. I en større kommune med færre folkevalgte blir det større avstand fra den enkelte velger til de folkevalgte. Færre velgere kjenner sine egne tillitsvalgte, og den enkelte tillitsvalgte har dårligere kjennskap til lokale forhold.
- Sammenslåingsprosjektet er et sentraliseringsprosjekt. I intensjonsavtalen som ble vedtatt av begge kommunestyrene står det at «Gran sentrum» skal være kommunesenter. Et kommunesenter betyr et sted der ordføreren og administrasjonen har kontorene sine, der publikum kan møte saksbehandlere, der det finns lokaler for kommunestyret og andre politiske organer, kantine for de ansatte – og så videre. Med andre ord: Et rådhus. Å bygge et nytt rådhus i Vassenden kommer til å koste noen hundre millioner. Renter og avdrag går på bekostning av ansatte i pleie og omsorg, skole og barnehager, barnevern – tjenester som er hardt rammet av nedskjæringer allerede. Og vi har hele to rådhus fra før!
- Hvis kommunegrensene absolutt skal endres, så er det ikke gitt at å slå sammen Gran og Lunner er det mest naturlige. For eksempel kan det hende at en del av Lunner ønsker å orientere seg sørover, mens en annen del ønsker å orientere seg nordover. Men i det forrykende hastverket med å få slått sammen kommunene er ikke andre løsninger blitt vurdert i det hele tatt.
- I innbyggerundersøkelser kommer alltid de små og mellomstore kommunene best ut: På kommunebarometeret for 2015, der alle tjenester er regnet med og justert for kommunens inntekt, ble Oppdal (6850 innbyggere) beste kommune. Gloppen (5800) ble nest best. Høylandet (1300) ble tredje best. Oslo (650.000) ble nr. 212. – Og i Dagbladets undersøkelse av eldreomsorgen ble Øyer (5100) best, mens Oslo havnet under gjennomsnittet. Kan det være at Oslo trenger større og mer «robuste» fagmiljøer? – Men kommunens viktigste oppgave er jo ikke å skaffe seg store fagmiljøer. Det er å levere tjenester som innbyggerne er tilfreds med, og den jobben gjør små og mellomstore kommuner BEDRE enn de største!
Flere argumenter kunne vært nevnt, men da ville også dette innlegget blitt for langt. Vær sikker på at hvis du sier NEI denne gangen, så brenner du ingen bruer: Hvis sammenslåing er en så god ide som noen vil ha det til, så kommer saken opp igjen. Kanskje på en mer balansert måte også, og med mer robuste argumenter, for å tjuvlåne tilhengernes yndlingsuttrykk. Altså: Er du i tvil? Stem NEI.
Etterrettelighet, Straume?
av Øyvind Kvernvold Myhre, Gran Bygdeliste
Edvin Straume beskylder meg for uetterrettelighet i Avisa Hadelands debattspalte den 2.september. På vanlig norsk betyr det at han sier at jeg juger. Da bør han jo være etterrettelig i sine anklager. Det er han ikke.
- Han prøver å gi inntrykk av at jeg benekter faktagrunnlaget i de rapportene som er lagt fram i prosjektet. Det er feil. Tvert imot roste jeg det arbeidet som var lagt ned i å skaffe statistikker om bl. a. befolkning og arbeidsliv i de to kommunene. Men så sa jeg også at vurderingene og antakelsene i rapportene var ensidige og preget av forfatternes syn. Det sier jeg fortsatt.
- Han prøver å gi inntrykk av at jeg har gått god for innholdet i rapportene, sia jeg har stemt for at de kan brukes som grunnlag for videre prosess. Det er feil. Tvert imot sa jeg at faktainnholdet virket solid, mens vurderingene var ensidige og burde leses med kritikk. Det sier jeg fortsatt.
- Han prøver å gi inntrykk av at de politikerne som ble valgt inn til vurderingsarbeidet utgjorde ei balansert gruppe. Det er feil. To av dem var erklærte og profilerte tilhengere av sammenslåing lenge før denne prosessen startet. To var tilhengere som ventet med å tone flagg, og to var avventende.
- Han prøver å gi inntrykk av at motargumentene er vurdert like grundig som argumentene for sammenslåing. Det er feil. Utredningene begynte med et arbeidsmøte der vi skulle sette opp hvilke muligheter og utfordringer ved sammenslåing som skulle utredes. I dokumentasjonen var nesten ingen motargumenter nevnt, derfor listet jeg opp motforestillinger på flere områder. Referatet fra arbeidsmøtet ble ført av Edvin Straume.
- Av en eller annen grunn kom ikke de motforesillingene jeg nevnte med i Straumes referat. Derfor la jeg dem fram som forslag i et felles kommunestyremøte. Der ble det vedtatt at de skulle vurderes; det ville nok ikke ha tatt seg ut å la være å ta dem med. I løpet av prosessen sa jeg at de vurderingene som ble gjort av disse motforestillingene var mangelfulle og overflatiske. Det sier jeg fortsatt: Risikoen for byråkratisering er i liten grad berørt; tvert imot postuleres det at byråkratiet kan reduseres. Det er også lagt alt for liten vekt på risikoen for økt avstand mellom politikere og velgere, økt avstand mellom beslutningsfattere og innbyggere, og så videre. At utrederne har skrevet noen linjer om motforestillingene betyr ikke at de er grundig vurdert.
- Ønsket om å framstille kommunesammenslåing positivt blir av og til nesten komisk. I «Hadeland»s spørsmål og svar, som bygger på opplysninger fra Straume, framstilles det som et argument FOR sammenslåing at økningen i CO2-utslipp blir relativt liten. (Så kan det diskuteres om en økning på ca 1/2 promille er «liten».) Er dette balansert? Da må det vel også være et argument FOR sammenslåing hvis tjenestene bare blir LITT dårligere, eller hvis driften bare blir NOEN FÅ millioner dyrere?
Straume avslutter med at han ikke vil blande seg inn i den politiske debatten om sammenslåing. Det har han gjort for lenge sia. På det famøse første møtet om dette temaet på den videregående skolen, 10. april 2014, var det fire innledere. Alle argumenterte iherdig FOR sammenslåing. Straume og rådmannen i Lunner var to av dem. De to fikk seinere ansvaret for å lede henholdsvis Gran og Lunner gjennom utredningsarbeidet. Balansert?
Bygdelista og arealplanen
av Atle Liaklev, Willy Westhagen, Roger Nyhus, Øyvind Kvernvold Myhre, Anne Solstad, kommunestyremedlemmer fra Gran Bygdeliste
Den arealplanen som nå sluttbehandles i Gran er skrevet av administrasjonen. Deretter blir den vedtatt av Ap, SP, SV og V. Planen er altså nesten uberørt av politikerhender. Den er preget av flere restriksjoner, mer sentralisering og mer fortetting. Bygdelista kommer til å stemme mot hele planen hvis den ikke blir vesentlig forbedret: Gran har allerede en plan som er bedre, og vi kommer til å lage en som er enda bedre når vi får et nytt flertall.
Bygdelista vil ha utvikling og vekst i hele kommunen. Da må folk også kunne få seg bolig i hele kommunen! Den nye planen åpner nesten bare for utbygging i «sentrumsnære strøk». Riktignok bedyrer administrasjonen og Ap at «det skal fortsatt være betydelig spredt bosetting i Gran». Men det blir bare tomt prat hvis man ikke tillater bygging. Det blir omtrent som å bestemme at «det skal fortsatt være mye kupert terreng i Gran». De fleste bygninger i Gran står jo spredt i kommunen, og om 20 år kommer det fortsatt til å bo folk i dem, uavhengig av hva politikerne vedtar. Men lokalsamfunnene forvitrer hvis det ikke tillates nybygging også.
Granavollen-Tingelstad-Røykenvika har fått sine egne bestemmelser i planen. Her skal først 9 strenge krav være oppfylt før et tiltak kan godkjennes. Så, når absolutt alle krav er oppfylt, står det som siste skanse: «Innenfor de verdifulle kulturlandskapet skal det føres en streng dispensasjonspraksis». Ikke nok med det: «Innenfor kjerneområdet skal en være ekstra varsom»! I praksis gir dette saksbehandlerne fullmakt til å avslå enhver søknad om å få gjøre noe som helst i dette området.
Bygdelista meiner også at kulturlandskapet skal vernes. Men et levende landskap endrer seg hele tida. Og vi vil at kulturlandskapet på Tingelstadhøgda skal vernes som et levende landskap; ikke som et friluftsmuseum over 50-tallet!
Bygdelista vil åpne for byggefelt og fradeling av enkelttomter i hele kommunen, ikke bare i «sentrumsnære områder». Og vi vil ikke tvangsfortette boområdene til folk hvis innbyggerne ikke ønsker det, uansett hvor de bor. Vi har god plass her i Gran, og mange områder som kan brukes til boligbygging uten at det går ut over jordvernet, naturvernet eller kulturlandskapet. Spredt bosetting er faktisk en del av kulturlandskapet.
Vi vil heller ikke gjøre det vanskeligere for folk å dele fra enkelttomter enn det er i dag. Vi vil tvert imot gjøre slik fradeling enklere. Vi vil ikke redusere største tillatte tomtestørrelse, slik planleggerne ønsker: Hvorfor må vi det? Må en absolutt arve et nedlagt småbruk for å kunne skaffe seg en bolig med plass til frukthage og kjøkkenhage, garasje og dokkestue, trampoline og bikkjehus? Må slike goder være et privilegium for noen få her i Gran også?
Forslag om nye boligområder som ikke ligger «sentrumsnært» møtes regelmessig med formuleringer som: «Det er ikke behov for…». Samme formulering brukes mot fradeling av tomter utafor «sentrum». Planleggerne påtar seg altså å bestemme hva folk har «behov» for. Bygdelista meiner tvert imot at enkeltmennesket eller den enkelte familie sjøl kjenner sine behov best. Så er det opp til kommunen å bidra til at de forskjelligste ønsker og behov i størst mulig grad kan imøtekommes!
Det betyr ikke at alle kan få det akkurat slik de vil. Vi skal fortsatt ha minst like strenge krav til jordvern og miljøvern som i dag. Men det betyr at mange flere kan få det nesten slik de vil. Bygdelista vil utforme en arealplan for innbyggerne, ikke bare for planleggere og «sentrale myndigheter».
Harald Westby og demokratiet
av Øyvind Kvernvold Myhre, Gran Bygdeliste
I Avisa Hadeland den 1. september lurer Harald Westby på hvordan Bygdelista vil ta demokratiet tilbake. Han kan sannelig spørre: Etter at Høyre og Arbeiderpartiet solgte strømnettet vårt til EB – i lukket møte, uten debatt, på et saksgrunnlag som skal hemmeligholdes i all framtid – har vi mistet all demokratisk kontroll over strømnettet. Utbygging og vedlikehold styres heretter fra Drammen, ikke fra Jaren. Jeg skjønner godt at Westby er bekymret. Og jeg har ingen oppskrift på hvordan vi skal få lokaldemokratisk styring over strømnettet igjen – den muligheten er antakelig tapt for alltid. Men jeg kan love Westby at jeg skal kjempe med nebb og klør for at vi skal beholde lokalt eierskap til fibernettet, hvis partikameratene hans prøver å få solgt det også.
Eller er det kulturskolen, barnevernet og landbrukskontoret han er bekymret for? Da kan jeg berolige ham med at det er fullt mulig å utvikle et godt og demokratisk samarbeid mellom to eller tre kommuner. Det gjør vi i kulturskolen, der Gran i mange år har brukt flere kroner pr. innbygger enn Lunner. Det gjør vi i landbrukskontoret, der hver kommune betaler for sine uttak og gjør sine egne vedtak. Og det kan vi gjøre i barnevernet også, hvis for eksempel Lunner vil bevilge større midler pr. innbygger enn Gran. Til nå har ikke dette vært noe tema. Likevel vifter Venstre, Høyre og Arbeiderpartiet med barnevernet hver gang de vil ha det til at samarbeid er udemokratisk, og at eneste løsning er å slå sammen kommunene. Skulle dette argumentet være reelt, måtte Oslo kommune slås sammen med hele Østlandet, sia denne kommunen har flere samarbeidsordninger med andre enn noen av Hadelandskommunene.
Men det er jo grenser for hvor mange samarbeidspartnere man kan ha i en tjeneste og likevel ha oversikt og kontroll. Så hvis vi skal følge Westbys oppskrift når det gjelder strømnettet, må Hadelandskommunene slås sammen med nesten hele Buskerud hvis vi skal få tilbake den demokratiske kontrollen som partikameratene hans har vært med på å selge.
PS. Ellers er det ikke slik at Bygdelista er imot kommunesammenslåing, slik Westby påstår. Ganske mange av oss er imot; deriblant jeg. Noen er for også. Men alle har lovet å følge resultatet av folkeavstemminga, enten vi liker resultatet eller ikke. Det vil være fint hvis Westby prøver å komme seg opp på et visst presisjonsnivå. DS