Navn: Øyvind Kvernvold Myhre
Bosted: Vestre Gran
Yrke: Sivilingeniør, forfatter og pensjonist
Familie: Gift med Grethe, 2 barn
– Hvor lenge har du vært politisk aktiv?
Politisk aktiv har jeg vært sia jeg var student! Jeg var formann (det var det det hette den gangen) i TKSF (Trondheim Konservative Studenterforening) og ytterst aktiv i Studentersamfundet i Trondhjem, medlem i Styret i samme, redaktør av studentorganet «Under Dusken», utsending til landsmøter i NKSF og endog på landsmøtet i Høyre. Der husker jeg at jeg kritiserte deler av den amerianske krigføringa i Vietnam, spesielt bruken av gass, sånn at daværende utenriksminister John Lyng svarte med en mild irettesettelse.
Det var ganske harde tak i studentpolitikken på slutten av 60-tallet, for eksempel da SUF-styret i Samfundet (SUF => AKP(m-l)=> Rød Front => Rødt, hvor stalinistene fortsatt overvintrer) ville feie 50-årsjubileet for Oktoberrevolusjonen (dvs oktoberstatskuppet) med et festmøte i Samfundet. Jeg og noen til mobiliserte studentene mot dette påfunnet, og på sjølve møtet var det smakk fullt i Samfundet av studenter som protesterte på forskjellige måter mot dette påfunnet. På møtet etter ble styret felt ved et mistillitsforslag, og jeg bruker å si at vi stoppet verdensrevolusjonen i Trondheim. Jeg har ikke tall på hvor mange skjellsord jeg fikk slengt etter meg, og min daværende kone fikk opplyst fra talerstolen at hun var en av de reaksjonære som ville henge fra lyktestolpene når revolusjonen kom.
Men i praksis oppdaget jeg fort at jeg var egentlig ikke konservativ: Jeg var for radikal til det, og jeg var ikke fin nok. («Du har så festlig dialekt!») Jeg var heller en av forløperne til libertarianerne i TKSF, som skulle prege denne foreningen i noen år. De fleste av dem ble seinere å finne som «ungtyrkere» i FrPs Ungdom. Jeg traff igjen flere av dem på libertarianske verdenskongresser (en i England, en på Beitostølen), og i flere slike møter dukket både Tor Mikkel Wara og Pål Atle Skjervengen opp også. Samt Snoen, som på den tida var skjeggete og radikal og snakket kav totning. Alle disse folka forsvant jo ut etter Dolkesjø-massakren.
Men libertarianerbevegelsen døde etter hvert ut som internasjonal bevegelse, og jeg har ikke holdt kontakten. «The Libertarian Party» eksisterer stadig vekk i USA og bruker å få noen få prosent ved presidentvalget – litt mer når Ron Paul har stilt som kandidat for dem. I Norge er det nå registrert et parti som kaller seg Liberalistene, men de er helt på bærtur når det gjelder flere ting.
– Og hvor lenge i GBL?
Fra begynnelsen! Jeg var på det første møtet på Sanne da vi stiftet Aksjonen for et levende lokaldemokrati, som seinere ble til GBL.
– Var det én konkret sak som fikk deg til å bli engasjert i lokalpolitikk?
Først og fremst skolestruktursaken, men også flere enkeltsaker der jeg registrerte at enkeltpersoner ble overkjørt av kommunen på en urimelig måte.
– Du er en meget god kommunikator både muntlig og skriftlig, og du har skrevet noen bøker. Fortell om dem.
Jeg har skrevet og utgitt 20 bøker – science fiction, fantasiromaner, noen historiske romaner med fantastiske elementer.
– Når du setter på musikk, hva lytter du til da?
Blues, gammalrock, køntri, skiffle, folkemusikk. Nyere norske favoritter er Gåte, Katzenjammer, Valkyrien Allkstars. Og selvfølgelig Vazelina , Øystein Sunde og Mari Boine – men ingen av dem er jo særlig nye. Jeg liker Narum også. I seinere tid fascinert av sibirsk strupesang, men den musikken har jeg ikke filla peiling på. Og så har jeg oppdaget Blind Willie Johnson, en svart sanger som døde av lungebetennelse på slutten av 40-tallet fordi ingen (hvit) lege ville behandle ham. En fantastisk, særegen stemme, og en helt spesiell måte å kjærtegne gitaren på. Må høres, kan ikke forklares!
– Hvordan ser Øyvinds drømmeferie ut?
Leiehytte i en eller annen landsby – Tyskland, England, Wales, Skottland, Irland – omgitt av fjell der du kan gå hele dagen, med fem minutters gange til en pub med mørkt øl på kvelden. (Kan like gjerne være Estes Park i Rocky Mountains eller Coober Pidy i Australia, for så vidt – bare det sitter folk uten slips i baren, landsens folk som kan fortelle en historie eller brumme en visestubb. Men dit er det laaangt å reise.)
– Hva engasjerer deg utenom politikken?
Skøyter! Dessuten romfart og -forskning, historie, forhistorie. Klima. Naturvern. Bøker. Men da helst bøker som handler om store, allmenne spørsmål, ikke bare om forfatterens egen navle.
– Hvilke saker er du spesielt interessert i i dag?
Personlig er jeg svært engasjert i klimasaken. Jeg er opptatt av at vi finner fram til tiltak som faktisk virker, og at klimapolitikken styres av forskning og kunnskap, ikke av lobbyister med store sugerør.
– Hva synes du er mest utfordrende som kommunestyremedlem i GBL?
Det mest utfordrende er den aktive motviljen som etablerte politiske partier fortsatt møter oss med. Det er også så godt som umulig å få til en reell debatt med reelle argumenter, for i de fleste saker er partilinja for lengst bestemt ovenfra når møtet begynner.
– På hvilke områder mener du GBL har bidratt til å endre kommunepolitikken vår?
Alle har skjønt at det gjelder å SNAKKE som om de vil utvikle hele kommunen! Med andre ord har de tatt til seg mye av retorikken vår. Det er et stykke igjen før de også følger opp med politiske vedtak, i stedet for å fortsette den gammeldagsesentraliseringspolitikken.
– Nevn tre saker som vil være med på å endre Gran kommune de neste ti årene.
Forbehold: Verden endrer seg, og endringene skjer raskere enn noen gang før. Nedenstående er sånne megatrender som det er mulig å forutse, men på ti år skjer det garantert ting som vi IKKE har forutsett, og som vil prege verden på måter vi ikke kan forutse nå.
* Eldrepolitikken – mange flere bor lengre hjemme og blir i stand til det takket være intelligente systemer og distribusjon av varer og tjenester. Teknologien setter oss i stand til å klare oss sjøl mye lengre enn før.
* Miljøsaken – vi KAN IKKE fortsette å utrydde naturmangfoldet, og vi KAN IKKE unnlate å følge resten av verden mht å bygge ut solkraft
* Desentralisering: Flere og flere kan arbeide akkurat der de vil – hjemme, på hytta, på ferie, på kontoret. Varene og tjenestene kommer til deg; du slipper å reise og hente dem.
Disse tre sakene vil endre storsamfunnet og verden omkring oss. Vi kan stritte imot, eller vi kan være i forkant. Jeg foretrekker det siste.